Regelverket en hindring

Tekst: Turid Børtnes (2002)

- Det må bli mye lettere for funksjonshemmede som er blitt uføretrygdet å komme tilbake til arbeidslivet og kombinere jobb og trygd, mener Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Slik regelverket fungerer nå, må de vente ett år før de kan få jobbe igjen dersom de er trygdet 100 prosent.

Både myndigheter og partene i arbeidslivet har avtalefestet å arbeide for et inkluderende arbeidsliv, blant annet å få uføre tilbake til hel eller delvis jobb. Men i følge regelverket må en som er innvilget uføretrygd vente i minimum ett år før vedkommende kan få forandret uføregraden slik at det blir mulig å jobbe ved siden av trygden.

Tidsbegrenset trygd I Rikstrygdeverket foreligger det ingen planer om å forandre regelverket på dette området, men Sosialdepartementet har en vurdering på gang i forbindelse med oppfølgingen av Sandman-utvalgets innstilling. - Vi vurderer avkortingsreglene i forbindelse med en gjennomgang av Sandman-utvalgets innstilling, men kan på nåværende tidspunkt ikke si noe om dette også kommer til å omfatte denne bestemmelsen, opplyser ekspedisjonssjef Aase Rokvam i Sosialdepartementet. Departementet tar sikte på å legge frem en proposisjon vedrørende saken for Stortinget til våren. Denne proposisjonen kommer også til å omfatte et forslag fra regjeringen om å tidsbegrense uføretrygden til maksimalt fire år av gangen. En slik bestemmelse skal bare gjelde delvis uføre personer under 50 år. Dersom forslaget går gjennom vil det omfatte 10.000 personer, det tilsvarer 35 prosent av dem som blir uføretrygdet hvert år.

- En barriere Generalsekretær Liv Arum i FFO sier at organisasjonen reagerer på at reglene er laget slik at de hindrer dem som vil jobbe mer i å gjøre det. Nå fungerer regelverket som en barriere mot arbeidslivet for enkelte uføretrygdede som klarer å jobbe mer enn uføregraden skulle tilsi. Arum har full forståelse for at det er nødvendig med et regelverk når det gjelder uføretrygd, men det virker klønete at deler av regelverket er så lite fleksibelt at det rammer personer som ønsker å jobbe, ikke minst nå som myndighetene satser på reaktivisering av trygdede. FFO kommer til å følge opp denne saken.

- Varig nedsatt - Utgangspunktet for regelverket er at for å ha rett til uførepensjon skal ervervsevnen være varig nedsatt. Er den bare nedsatt rent midlertidig, har ikke vedkommende rett til uføretrygd, sier rådgiver Hanne Haugseth i Rikstrygdeverket. Haugseth opplyser at det allerede har skjedd visse regelendringer som gjør det lettere å kombinere trygd og jobb. Fra 1. september i fjor kan friinntekten på 1 G, det er nå 51.360 kroner, beholdes ved siden av trygden fra første dag som trygdet uten avkortning. Friinntekten på 1 G vil også flyte ved siden av eventuell arbeidsinntekt hele tiden, uten at den blir slått sammen med arbeidsinntekten ved avkortning av trygden. Reglene for uføregrad er også blitt mer fleksible, nå kan uføregraden settes helt ned til 20 prosent, før var grensen 50 prosent. Graderingen er videre blitt langt mer finmasket med 1 prosent av gangen, mot 10 prosents intervaller tidligere.