Reaksjoner mot nye sykmeldingsregler

Tekst:  Turid Børtnes (2004)

De nye reglene for sykmeldinger, som ble innført fra 1. juli i år, har vakt en del reaksjoner både blant arbeidstakere og ikke minst hos en del fagpersonell, særlig legestanden. Hvis reglene ikke følges, kan trygdeetaten ilegge bedriften dagmulkt og Arbeidstilsynet kan pålegge arbeidsgiver dagsbøter.

Pasienter kan få stopp i sykepengene og leger kan miste retten til å sykmelde pasienter. Den viktigste endringen er kravet om at den sykmeldte skal være i en eller annen form for aktivitet på arbeidsplassen for å få rett til sykepenger. Arbeidstaker skal prøve seg i jobb så tidlig som mulig og senest innen åtte uker, unntatt hvis tungtveiende medisinske grunner taler i mot.

Krever samarbeid De nye reglene krever et utstrakt samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmeldende lege. Arbeidsgiveren plikter å lage en oppfølgingsplan om hvordan den sykmeldte gradvis skal komme tilbake i arbeid i samarbeid med den sykmeldte etter senest seks uker. Arbeidstakeren skal på forhånd orientere arbeidsgiveren om sin funksjonsevne og hvor mye vedkommende kan gjøre på jobben til tross for sykdommen. Hvis vedkommende ikke kan jobbe full tid, skal legen vurdere sykefraværsprosenten og gradert sykmelding. Legen skal alltid vurdere gradert sykmelding før full sykmelding. Sykepengene kan graderes helt ned til 20 prosent. Aktiv sykmelding skal bare brukes der ikke annet er mulig. Normalt kan aktiv sykmelding benyttes i inntil fire uker, med forlengelse til åtte uker i alvorlige tilfeller. Både arbeidsgiver og arbeidstaker skal i samarbeid med øvrige aktører jobbe aktivt for å finne gode løsninger. Det stilles store krav til arbeidsgivers vilje og evne til tilrettelegging. Hvis for eksempel arbeidsgiver ikke utarbeider en oppfølgingsplan og leverer trygdeetaten innen fastsatt frist, kan trygdeetaten ilegge tvangsmulkt.

De fleste positive Svært mange har hilst de nye reglene velkommen, det gjelder både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, blant annet LO og NHO i tillegg til en rekke faginstanser på området. Men det har også meldt seg en del kritiske røster, særlig innen legestanden hvor en del frykter økt byråkratisering og at enkelte kategorier syke, blant annet de som må være sykmeldt på full tid, kan bli stigmatisert. Legene må fylle ut en ny blankett vedrørende medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom. Det krever ikke bare god medisinsk ekspertise, legen må også ha kunnskap om arbeidslivet og de krav som stilles i de forskjellige yrker. Dette er kunnskap mange leger ikke har. Ved sykmelding ut over åtte uker uten at pasienten har vært i en viss jobbrelatert aktivitet må legen sende inn utvidet legeerklæring til trygdeetaten.

Ekstraarbeid De legene som er kritiske, reagerer særlig på at de påføres ekstra papirarbeid i en på forhånd svært travel hverdag. I tillegg misliker mange at nye regler innføres med trusler om bøter og tvangsmulkt. Sats heller på et utstrakt samarbeid basert på en felles forståelse, mener de. Flere irriterer seg også over formen på spørsmålene og at trygdeetaten har fjernet medisinske diagnoser. Andre synes lovendringene er for lite gjennomtenkt, blant annet etterlyser noen fagfolk hva som skal skje med pasienter som står i behandlingskø etter åtte ukers sykmelding eller som venter på avgjørelse på en uføresøknad. Det samme kan gjelde ved psykiske lidelser eller alvorlige sykdommer som kreft der kan lovens ganske bastante krav bli vanskelig å etterleve. Et annet spørsmål er hvordan personer som sliter med svært høye krav i forhold til kunder eller klienter, skal kunne bli i stand til å takle det samme presset når de kommer tilbake til arbeidet. Hensikten med regelendringene er å redusere sykefraværet og selvsagt statens utgifter i den forbindelse blant annet ved at gradert sykmelding avløser aktiv sykmelding. Kilder: Trygdeetaten, sosialdepartementet, Idebanken for et inkluderende arbeidsliv, NHO, Den norske lægeforening, Helserevyen, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagsavisen.