(2011)
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en diagnose som har en alvorlig hendelse som et nødvendig diagnostisk kriterium.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en diagnose som ble tatt i bruk første gang på 1980-tallet. Tilstanden har imidlertid vært kjent i uminnelige tider og er bl.a. omtalt i Homers "Iliaden". "Krigsseilersyndromet" og KZ-syndromet blant konsentrasjonsleirfanger er eksempler på PTSD. Det er spesielt at diagnosen sier noe både om årsak og virkning.
Den utløsende årsaken må være av en særlig alvorlig karakter for at PTSD skal kunne oppstå. Eksempler på dette er naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer, krigshandlinger, alvorlige ulykker, møte med andre personers voldelige død, eller å bli utsatt for tortur, terrorisme, voldtekt eller andre kriminelle handlinger. Eksempler i arbeidslivet kan være opplevd ran (bank, butikk eller postansatte), krigssituasjoner (militært personell) og håndtering av volds- og redningssituasjoner (politi, brannfolk, helsepersonell). Vanlig jobbstress fører ikke til PTSD.
Symptomene på PTSD er stadig gjenoppleving av hendelsen, såkalte "flashbacks", unngåelse av situasjoner som kan minne om hendelsen, søvnproblemer, økt irritabilitet og vaktsomhet. Dette fører til betydelig redusert funksjonsevne i arbeid og dagligliv, og sosial tilbaketrekking. De fleste mennesker som blir utsatt for en alvorlig og livstruende hendelse, vil reagere med symptomer på PTSD, men for de aller fleste vil symptomene gå over av seg selv. Det å utvikle slike symptomer er derfor en normal reaksjon på en unormal hendelse. Personer med tidligere mentale sykdommer er særlig utsatt for å utvikle langvarige plager. Alvorlighetsgraden av traumet vil også påvirke forløpet. Det viktigste man kan bidra med for å forebygge PTSD, er sosial støtte og trening på håndtering av potensielt traumatiserende hendelser. Psykologisk debriefing, der man snakker om sine opplevelser av den livstruende hendelsen, har derimot ikke noe for seg. Bruk av sovemedisin de første par dagene etter den utløsende hendelsen kan forverre forløpet. Personer med vedvarende plager av alvorlig karakter kan ha god nytte av kognitiv behandling. Medikamenter mot depresjon kan også hjelpe.
Det antas at 1-12 prosent av alle i en befolkning vil kunne få PTSD en eller annen gang i løpet av livet. Få av disse tilfellene vil være arbeidsrelatert. Arbeidstilsynet har kun fått meldt inn mellom 7 og 27 tilfeller av yrkesrelatert PTSD de siste 6 årene. PTSD kan gi rett til yrkesskadeerstatning som resultat etter arbeidsulykke, og er dessuten foreslått oppført på lista over yrkessykdommer som kan gi erstatning. Hva kan så virksomheter med ansatte i utsatte posisjoner gjøre for å motvirke PTSD? Et godt organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, og oppfølging i etterkant av en alvorlig hendelse kan fungere som en beskyttende faktor mot utvikling av PTSD. Arbeidstakere fra yrkesgrupper som ikke har spesiell trening på å håndtere potensielt traumatiserende hendelser, ser ut til å være mer utsatt for PTSD enn trenet personell. I tillegg vil personer som har hatt psykiske problemer forut for ulykken og dårlig sosial støtte, være særlig utsatt for å utvikle PTSD. Følgelig er det viktig å utvikle et velfungerende arbeidsmiljø og en organisasjon som følger opp sine ansatte, fremmer sosial støtte fra kolleger og ledere, og arbeider systematisk med trening av ansatte. Her kan bedriftshelsetjenesten bidra på en verdifull måte. //
1 Skogstad M, Skorstad M, Lie A, Conradi HS, Lau B, Weisæth L, et al. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og arbeidslivet. Oslo: STAMI; 2011. Report No.: 03. - Arve Lie er spesialist i arbeidsmedisin med mange års erfaring fra bedriftshelsetjenesten, og er overlege/rådgiver i Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). - Spørsmål til Arve Lie kan sendes til: arve.lie@stami.no
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.