Tekst: Turid Børtnes (2003)
Halvparten av de ansatte i pleie- og omsorgssektoren vurderer å slutte i jobben sin. Det gjelder særlig de som har skaffet seg utdannelse innen faget. Dette går frem av en forskningsrapport publisert ved Universitetet i Bergen (UiB) i høst.
Pleie- og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer både på grunn av en økende andel eldre i befolkningen og liten interesse blant unge for å ta denne typen utdanning. Det at så mange som allerede er i yrket ønsker seg ut av det, gjør situasjonen enda alvorligere. Forsker Sturle Næss ved Stein Rokkan senter for flerfaglig samfunnsstudier, som har laget rapporten, synes det er særlig bekymringsfullt at det er de unge med fagutdannelse som vurderer å slutte.
Mer stress
Av rapporten "I tøffeste laget?" går det frem at det særlig er dem som arbeider mer enn avtalt og for eksempel dropper matpausen, som ønsker seg en annen type jobb. Selv blant dem som sier at de trives i jobben, vurderer en tredjedel å finne et annet arbeid. Næss understreker at det at så mange tenker på å slutte ikke behøver å bety at de kommer til å gjøre det. Likevel er dette svar som gir grunn til ettertanke, det viser at svært mange omsorgsarbeidere er misfornøyde med jobben sin. De intervjuede ansatte opplyser at misnøyen dels skyldes at arbeidsforholdene er blitt mer stressende de siste årene, og dels at jobben i større grad dreier seg om rene pleieoppgaver. Det skjer til tross for at det har vært en økning i antall årsverk per mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Noe av dette kan nok forklares med at befolkningen blir eldre og dermed mer pleietrengende og at organiseringen av arbeidet ikke fungerer tilfredsstillende.
Forskjellsbehandling
Det siste understrekes av at de ansatte trekker frem organisering, ledelse og lavt lønnsnivå som forklaring på at de vurderer å forlate arbeidsplassen. Bare halvparten synes at ledelsen gjør en god jobb og hver fjerde ansatt opplever konflikter på arbeidsplassen. De ansatte ble også spurt om de synes det skjer forskjellsbehandling av pleiehjelpsmottakerne. 75 prosent er enige, de peker særlig på at brukere som er ressurssterke eller har ressurssterke pårørende får et bedre tilbud enn de som ikke har så gode ressurser. Det samme gjelder personer som ikke kan nyttiggjøre seg rehabilitering, de får et dårligere tilbud enn de andre. Mange pleiere reagerer på det de oppfatter som en forskjellsbehandling i de svakestes disfavør.
Dårligere tid
Langt de fleste ansatte opplever at det er problematisk å fordele tiden de har til disposisjon mellom de forskjellige pleietrengende. Svært mange synes også at økonomiske forhold teller alt for mye i forhold til det sosiale når det gjelder fordeling av hjelp. Forskeren bak rapporten mener at det ikke er samsvar mellom hva man vet om de ansattes og tjenestemottakernes synspunkter og den praktiske utformingen av arbeidet. På den annen side er det ikke lett å finne enkle løsninger på utfordringene i pleie- og omsorgssektoren, dette gjelder særlig tidsaspektet. De ansatte har en arbeidsdag med oppgaver som skal utføres i stadig raskere tempo.