Tekst:; Grethe Ettung (2011)
Med planter på kontoret, er det ikke bare trivselen som øker, men også prestasjonsnivået.
At planter kan ha en positiv innvirkning på prestasjonsnivået vårt, viser en studie foretatt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.
Ruth Kjærsti Raanaas og Grete Grindal Patil, henholdsvis post doktor og førsteamanuensis ved Institutt for plante- og miljøvitenskap, står bak studien hvor 34 studenter gjennomførte ulike oppgaver i et kontormiljø med og uten planter. -Vi fant at de studentene som satt i et kontormiljø med planter presterte bedre over tid på enkelte områder, sammenlignet med gruppen uten planter, opplyser Patil.
Park og planter
Studentene ble plassert i et cellekontor med lyse vegger. Foruten en PC, var regnskogplanten Aglaonema commutatum plassert på skrivebordet. Ved siden av skrivebordet sto et oppstammet skogparaplytre, vel en meter høyt.
I vinduskarmen, omkranset av hvite gardiner, hadde to blomstrende, fiolette orkidèer fått plass. Vinduet i cellekontoret er nordøstvendt og slipper inn mye dagslys, men ikke sollys. Gjennom vinduet har man utsikt til en park med høye trær, og en eldre bygning tilhørende universitetet.
Manipulerte omgivelser
Studentene, som hadde meldt seg til forsøket, fikk opplyst at oppgavene de skulle løse hadde med testing av korttidshukommelsen å gjøre. I tillegg ble de orientert om framgangsmåten.
-De fikk ingen beskjed om at vi kom til å manipulere omgivelsene, kommenterer Raanaas.
Gruppen som ble testet på kontor med planter, besto av tretten kvinner og fem menn. Kontrollgruppen, som ble testet på samme kontor, men da uten planter, besto av ni kvinner og syv menn. Aldersspennet var mellom 17 og 43 år.
Testing med innlagte pauser
I løpet av testen skulle studentene lese en og en setning på PC-skjermen. Etter at et visst antall setninger var presentert, fikk studentene beskjed om å skrive ned det siste ordet i hver setning. Videre fikk de en oppgave hvor de skulle lese korrektur, og til slutt en ny oppgave med memorering av ord. Mellom hver av oppgavene var det lagt inn en pause hvor studentene kunne slappe av, men de fikk ikke forlate kontoret i løpet av den timen testen varte.
-Vi fant at studentene som var omgitt av planter presterte bedre og bedre, mens studentene i kontrollgruppa befant seg på samme nivå under hele testen, fastslår Raanaas.
-Registrerte dere om det var noen forskjell mellom menn og kvinner når det gjaldt omgivelsenes innvirkning på prestasjonene?
-Nei, vi fant ingen ulikheter mellom menn og kvinner i de to gruppene.
Friske planter
Forskerne stelte selv plantene i perioden forsøket varte.
-Det er viktig at planter ser friske ut. Dårlig stelte planter, visne eller døde planter, symboliserer noe negativt, og vil kunne påvirke omgivelsene deretter, mener Patil.
-Ville kunstige planter hatt samme positive effekt som de levende plantene?
-Vi har få studier knyttet til kunstige planter, men jeg tror nok at disse lett vil oppfattes som en nedtur sammenlignet med det å ha levende planter rundt seg. Dessuten vil de bli noen riktig støvsamlere dersom de ikke rengjøres jevnlig.
Tropiske planteslag
- De tropiske planteslagene vi brukte, vokser vanligvis som undervegetasjon i sine naturlige omgivelser. Det gjør at de lett kan tilpasses en temperatur og et lysforhold som tilsvarer vårt inneklima, forteller Patil.
Disse plantene forårsaker heller ikke allergiske reaksjoner. At stadig flere plages av allergi, er noe som vektlegges i tilknytning til universell utforming.
-I dag skal alle kunne bruke et lokale på like vilkår. Å benytte seg av planter som gir allergiske reaksjoner hos enkelte brukere, er noe vi bør unngå slik at ingen blir forhindret fra å benytte lokalene, konstaterer Patil.
Allergivennlige miljøer
Et sunnere og grønnere miljø for alle.
Boka Gode råd er grønne- Et allergivennlig grønt miljø inne og ute, av Marianne Bjerke, fylkessekretær i Norges Astma- og Allergiforbund, Sør-Trøndelag Fylkeslag og Hallvard Ramfjord, pollenanalytiker ved Institutt for biologi ved NTNU, tar for seg allergivennlige miljøer, innen- og utendørs.
Pollenfri beplantning
I boka vektlegger Bjerke og Ramfjord at planter innendørs signaliserer liv, skaper trivsel, gir oss ro og skjønnhetsopplevelser. Derfor er det viktig at både ute- og innemiljø får såkalt universell utforming. Det vil si at de tilrettelegges for alle, både for bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Miljøhemmede består i hovedsak av allergikere, astmatikere og personer med overømfintlighet. For disse vil en pollenfri beplantning bidra til å gjøre hverdagen enklere.
Planter til bruk innendørs som ikke er allergiframkallende
Vi lister opp et lite utvalg av allergivennlig planter til innebruk, hentet fra boka Gode råd er grønne: Grønnrenner, gullranke, sebraplante, aspedistra, bambus, vindmøllepalme, kokospalme, daddelpalme, viftepalme, eføy, stueask, pengetre, gull/sølvranke, husfred, fredslilje, ampellilje, tvillingblomst, ildtopp, påske/pinsekaktus, hortensia, fuksia, flittig lise, stemor, fioler, hawaiirose, kaktus, bladkaktus, erica, orkidé- og rosearter uten duft.
Orkideene står i en særklasse. Det er mange, vakre duftfrie orkideer å velge mellom. Phalaenopsis er en gruppe som ikke dufter. De kan blomstre i flere måneder. De skal ha lys, men ikke dirkete sol, og vannes kun en gang i uka. De finnes i mange farger: hvite, rosa, gule, lilla, ensfarget, flerfarget, små og store.
Duftoverfølsomhet
Duftoverfølsomhet er overfølsomhet for plantedufter, og det er ganske vanlig.
Det er viktig å være klar over at en slik overfølsomhet kan eksistere uten at vedkommende er allergisk. Hos en allergiker er toleransen ofte nedsatt. Slimhinnen er allerede påvirket av en eller annen allergi, og da melder symptomene seg ved lavere konsentrasjoner av duftstoffer.
Hudreaksjoner: Når huden kommer i kontakt med planter, kan det oppstå symptomer på kontaktstedet. Men stoffene kan også suges opp og spre seg via blodbanen og gi symptomer på helt andre steder av kroppen. Reaksjoner kan også oppstå ved kontakt med mikropartikler som planter avgir til luften. (Kilde:NAAF)