(2005)
I 2006 skal Trondheim kommune sette i gang et prøveprosjekt med seks-timers arbeidsdag. Først ut er trafikkbetjentene, og deretter er det de belastede jobbene innen helse og velferd som står for tur. Men Trondheim er slett ikke først ute. Bærum har gjort et vellykket forsøk på innføring av seks-timersdag i enkelte sektorer, og i Kristiansand har helse- og sosialstyret varslet at de ønsker å sette i gang et prøveprosjekt. I det private næringsliv er Nardo Bil i Trondheim blitt landskjent for sin nedsettelse av arbeidstiden for en del av sine ansatte. Seks-timersdagen har stått i LOs handlingsprogram i 20 år, og i årets stortingsvalgkamp gjorde LO-leder Gerd-Liv Valla dette til en fanesak. Prosjektet med lavere arbeidstid er omstridt, akkurat som denne type reformer har vært det siden siste halvdel av 1800-tallet. Kravet om åtte-timers arbeidsdag spilte en viktig rolle i den internasjonale arbeiderbevegelsen, og så tidlig som i 1889 ble 1. mai vedtatt som internasjonal demonstrasjondag for åtte-timersdagen. Mange selskaper og bransjer innførte åtte-timersdagen lenge før den ble lovfestet. Arbeiderne ved Gullfjellgruvene i Rana oppnådde denne reformen i 1892, og i 1913 fikk typografene avtalefestet åtte-timers arbeidsdag. Først i 1919 ble reformen innført i alle tariffavtaler, og deretter lovfestet samme år. Parallellen til kampen for seks-timersdagen er ikke glassklar, men utviklingen har en del fellestrekk. Argumentasjonen for ca. 100 år siden gjaldt bedring av de ansattes helsetilstand, færre arbeidsulykker og større deltakelse i faglig arbeid og opplysningsvirksomhet. I Fornyingsdepartementet er det lagt opp til økt satsing på seks-timersdagen, vurdert opp mot: Målet om flere i arbeid, nedgang i sykefraværet, økt trivsel, økt produktivitet og utsikter til å stå i jobb helt fram til reell pensjonsalder. Det er bra at det nå satses på utprøvinger av en slik reform. Det passer inn i utviklingen av et "fleksibelt arbeidsliv", som også er en gjennomgangsmelodi i det langvarige arbeidet med å vedta en ny arbeidsmiljølov. Fleksibilitet dreier seg om forandringsevne og mangfold. Det er fullt mulig for både offentlige og private virksomheter å prøve seg fram med redusert arbeidstid. Jo flere virksomheter som forsøker, dess mer materiale får arbeidslivsforskerne til rådighet for å finne ut om de ønskede mål blir innfridd. Hvis produktiviteten øker og sykefraværet går ned, så kan det tenkes at seks-timersdagen faktisk blir en samfunnsøkonomisk suksess. Sitat: Det er bra at det nå satses på utprøvinger av seks-timersdagen. Det passer inn i utviklingen av et "fleksibelt arbeidsliv", som også en gjennomgangsmelodi i det langvarige arbeidet med å vedta en ny arbeidsmiljølov. Arbeidsmiljø nr. 8- 2005