Tekst: Vibeke Liane (2002)
Ble pakistanske "Hassan" forskjellsbehandlet på grunn av sin etniske opprinnelse da han søkte om ansettelse som vognfører i AS Oslo Sporveier? I følge de tillitsvalgte skal ledelsen ha sagt at pakistanere er mer lojale mot familien enn bedriften.
Oslo Sporveier ble frifunnet i Oslo Byrett i fjor. Retten fant det ikke bevist at ovennevnte uttalelser var avgjørende for ledelsens begrunnelse for at "Hassan" ikke fikk opptak på Sporveiens vognførerkurs. Saken er anket til Lagmannsretten. Senter mot etnisk diskriminering (SMED) mener saken er så prinsipiell at de dekker saksomkostningene for "Hassan". "Hassan" er i midten av 30-årene og vil helst gå videre i livet. Han har tatt "buss-lappen" og er sjåfør i et privat buss-selskap. Verken de tillitsvalgte i Sporveiens Arbeiderforening eller representanter for ledelsen er særlig meddelsomme om detaljer i saken. Artikkelen bygger derfor på dommen i Oslo Byrett, og informasjon fra SMED.
Meldt til politiet
Stridsspørsmålet er om ledelsen i Sporveien brøt Arbeidsmiljølovens paragraf 55a, annet ledd i forbindelse med ansettelsen. I loven står det blant annet "... Arbeidsgiveren må ikke ved ansettelse forskjellsbehandle søkere på grunn av rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, homofil legning, homofil samlivsform eller funksjonshemming..." Det var i forbindelse med vurderingen av personlighetstester og intervjuer at de fatale ordene skal ha falt. Sporveiens Arbeiderforening anmelde ledelsen for følgende utsagn: "..Søkeren skåret riktignok høyt på personlighetstesten og gjorde et godt inntrykk i intervjuene, men erfaringer og forskningsmateriale viser at søkere med denne etniske bakgrunnen som skårer høyt på lojalitetsdelen av testen, ikke nødvendigvis har sin lojalitet knyttet til bedriften eller virksomheten, men heller til familien/egen virksomhet. Hvis vedkommende hadde søkt for ett år siden, ville han blitt ansatt, men vi har nå erfaring for at søkere med denne bakgrunnen, fordi deres lojalitet ikke først og fremst er knyttet til bedriften, kan ha tilbøyeligheter til å "utnytte systemet" mht. egenmeldinger og permisjoner. ..." Politiet henla forholdet den 20. mars 2000. Saken ble påklaget til Statsadvokaten, som opprettholdt henleggelsen. Statsadvokatens beslutning er påklaget til Riksadvokaten og er ikke avgjort.
Vanskelig bevisbyrde
Byretten fant at ordene om pakistanske menns lojalitet faktisk hadde falt. Men kunne ikke se at det var årsakssammenheng mellom uttalelsene og det faktum at "Hassan" ikke ble ansatt. "Etter dette legger retten til grunn at "Hassan" ikke ville blitt innstilt til kurs eller ansettelse som vognførerassistent. Årsaken til dette var det inntrykk han ga i intervjuene... Det er ikke grunnlag for saksøkerens anførsel om at denne begrunnelsen er konstruert i ettertid. De uttalelsene som Nicolaysen reagerte på, er uten betydning for at "Hassan" ikke ble ansatt", heter det i dommen. Lederen for SMED, Manuela Ramin-Osmundsen, er skuffet over dommen. - Uttalelsen fra ledelsen er etter min oppfatning diskriminerende. Tenk om det hadde blitt sagt om en kvinnelig søker i 30-årene at hun bare er opptatt av ungene. Eller at bedriften har erfaring med at unge kvinner bruker egenmeldingene på barns sykdom maksimalt. Alle ville forstått at det var diskriminerende, sier Ramin-Osmundsen. Det er ikke rettspraksis på området. Ramin-Osmundsen mener at det har vært med på å gjøre bevisbyrden vanskelig. - Nå som loven er endret og bevisbyrden ligger hos saksøkte og ikke saksøker, vil disse sakene arte seg annerledes i fremtiden, tror Ramin-Osmundsen. Hun mener at det at saksøker ble dømt til å dekke omkostningene på 231.000 kroner kan oppfattes som et signal om ikke å reise slike saker.
Uttalelsen et unntak?
Tillitsvalgt i Sporveiens Arbeiderforening, Per Arne Nicolaysen, har vært et av hovedvitnene i saken. Han er opptatt av å få fram at saken ikke er representativ for forholdene i Sporveien. - Vi har lang erfaring med å være en flerkulturell bedrift. Sporveien har 1500 ansatte, 20 prosent har pakistansk bakgrunn. Uttalelsen som ledelsen har kommet med i denne saken er et unntak. Men det som ble sagt, ble sagt. Det må ledelsen ta ansvaret for, sier Nicolaysen. - Informasjonssjef Bjørn Rydmark vil ikke kommentere saken mens den verserer i rettsapparatet. - Vi har ansatte fra 29 land og er vant til å være en flerkulturell bedrift, hele saken er besynderlig, sier Rydmark.
