Av Runar Homble, advokat i Homble Olsby
Arbeidsmiljøloven fastslår at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Uttrykket "kritikkverdige forhold" omfatter lovbrudd, brudd med virksomhetens etiske retningslinjer og alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet. Loven krever at arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.
Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med kravene nevnt over, er forbudt. Begrepet gjengjeldelse omfatter i utgangspunktet enhver ugunstig handling som kan ses som en følge av og en reaksjon på varslingen. Gjengjeldelsesforbudet gjelder formelle sanksjoner som oppsigelse, suspensjon og avskjed, samt mer uformelle sanksjoner som for eksempel endringer i arbeidsoppgaver og interne overføringer. Forbudet skal imidlertid ikke utelukke at arbeidsgiver kommer med saklige motytringer.
Arbeidsmiljøloven fastslår at den som er blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige erstatningsregler. I forarbeidene til varlingsreglene er det uttalt at oppreisningsregelen skal fortolkes på samme måte som den tilsvarende regelen i § 13-9 om virkningen av ulovlig forskjellsbehandling (diskriminering). I forarbeidene til diskrimineringsbestemmelsen heter det at oppreisningsbeløpet skal fastsettes skjønnsmessig og at domstolene vil kunne ta hensyn til en rekke forhold i helhetsvurderingen ved fastsettingen av oppreisningens størrelse. Blant annet nevnes det at arten og alvorlighetsgraden av den ulovlige gjengjeldelsen skal stå sentralt i vurderingen. Videre skal det vektlegges hvorvidt de ulovlige handlingene er begått med hensikt. Videre nevnes det at forhold på arbeidstakerens side vil kunne trekkes inn. Departementet nevnte videre at praksis som har utviklet seg i domstolene når det gjelder erstatning for ikke-økonomiske forhold i medhold av arbeidsmiljølovens stillingsvernbestemmelser, vil kunne gi en viss veiledning vedrørende utmålingen.
En dom fra Agder lagmannsrett fra november i år gjaldt en kvinne som var ansatt innen omsorgsarbeid i en kommune. Hun varslet om at en leder oppførte seg uakseptabelt mot brukere og arbeidstakere. Lagmannsretten slo fast at denne adferden var "kritikkverdige forhold". Kommunen la på tidspunktet for varslingen til grunn at kvinnen var midlertidig ansatt. I følge dommen sørget andre ledere i kommunen for at varsleren systematisk ikke ble tilbudt nye ansettelsesforhold. Retten la til grunn at dette skjedde som et resultat av varslingen, og var således en ulovlig gjengjeldelse. Retten uttalte at denne gjengjeldelsen fremsto som sterkt klanderverdig og fullstendig uproporsjonal. Retten kunne ikke se at varsleren hadde foretatt seg noe som kunne rettferdiggjøre den behandlingen hun fikk. Dommerne uttrykte også at kommunens mangel på hensynsfullhet i tillegg viste seg ved at en av lederne som bidro til å nekte videre ansettelser, på et ledermøte uttrykkelig hadde påtatt seg å informere varsleren om at hun ikke lenger var ønsket i omsorgsboligene, men likevel unnlot å gjøre dette. Retten festet således ikke tillit til den samme kvinnens forklaring om at dette skyldtes en forglemmelse. Lagmannsretten fant kommunens gjengjeldelse i form av utestengelse som hensynsløs og graverende. Videre påpekte retten at kommunen gjennom sin anke hadde bidratt til at saken trakk i langdrag. Oppreisningsbeløpet ble fastsatt til 150.000 kroner.
Borgarting lagmannsrett avsa i oktober dom i en sak med liknende tema. En nyansatt tekniker hadde varslet om en rekke til dels svært kritikkverdige forhold ved en bedrift som arbeidet med industriell radiografi. I hovedsak arbeidet virksomheten med kontroll av sveisearbeider for industri og offshore ved hjelp av røntgenfotografering. Varsleren selv forklarte at han var blitt utsatt for mobbing, sjikanering og utfrysing ved flere anledninger som følge av varslingen. Retten konkluderte med at det var noe uklart hva varsleren i detalj hadde blitt utsatt for, men retten var ikke i tvil om at han hadde blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse. Retten omtalte handlingene som ren trakassering. Lagmannsrettens uttalte at det i utmåling av erstatningen må legges vekt på at trakasseringen varsleren ble utsatt for, var massiv og gjentakende. Retten anså det som klart at gjengjeldelsen hadde vært en meget stor belastning for han som sa i fra, og at han hadde blitt utsatt for et sterkt menneskelig press. Mannen ble også sykemeldt i lengre tid på grunn av forholdene på arbeidsplassen. Retten påpekte videre at oppreisningserstatningen bør ha et visst strafferettslig preg, og fastsatte oppreisningserstatningen til 100.000 kroner.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.