Opplæring i bruk av verneutstyr

Tekst: Grethe Ettung

Selv om gode arbeids- og sikkerhetsrutiner er etablert og fulgt opp, vil det alltid finnes mange arbeidsoppgaver med en viss skaderisiko. Her kommer det personlige verneutstyret inn i bildet. Bruken av utstyret må baseres på en risikovurdering. Dette innebærer en grundig evaluering av funksjon og utforming.

Opplæring og tilgjengelighet

Men aller først skal arbeidsgiver vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes, isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner, eller ved å utføre arbeidet på en annen måte, eller ved å ta i bruk annet arbeidsutstyr. Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeidet, skal arbeidstakeren benytte verneutstyr. Arbeidsgiver skal sikre at arbeidsutstyret som stilles til rådighet for arbeidstakeren egner seg og er tilpasset arbeidet. I tillegg skal personlig verneutstyr være tilgjengelig, og det skal gis opplæring i bruken av det. Arbeidstaker på sin side har plikt til å følge instruksene fra arbeidsgiver og bruke påbudt verneutstyr. Mange av ulykkeshendelsene kunne vært unngått, enten ved hjelp av bedre rutiner og systemer, eller ved bedre vedlikehold av verneinnretninger, nødstopp, bremser og annet sikkerhetsutstyr på maskiner og verktøy. Samtidig vet vi at ulykker skjer, selv der hvor alt fungerer som det skal. I slike tilfeller er det avgjørende å benytte verneutstyr, og sørge for at utstyret gir det vernet arbeidstakeren faktisk trenger.

Eget regelverk for forhandlere

Det finnes et eget regelverk (Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, best. nr. 523) som gjelder for produsenter, importører og forhandlere av personlig verneutstyr. Verneutstyret skal være CE-merket, og det skal følge med bruksanvisning på norsk. Den skal være tilgjengelig for arbeidstakerne. CE-merket er produsentens garanti for at det merkede produktet oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet for å kunne markedsføres i EU og EØS-området. Merket betyr ikke at produktet er kontrollert av myndighetene. CE-merket sier ingen ting om produktets kvalitet eller miljøegenskaper utover at det oppfyller myndighetenes minimumskrav.

Arbeidstøy

For å kunne foreta innkjøp av riktig personlig verneutstyr, må arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i virksomheten. Et eksempel er krav om synlighet til arbeidstøy som brukes på vei og på de fleste større anlegg i dag. Det stilles krav til både bakgrunns- og refleksmateriale. Synlighetstøy merkes etter 3 ulike klasser, hvor 3 er høyest klassifisert. Klærne skal merkes med hvilken klasse de er godkjent etter. Når det gjelder arbeidstøy er det viktig å ta hensyn til beskyttelsesnivå, komfort og bevegelighet. Klær og temperaturen inne i klærne må verken blir for høy eller for lav. Det finnes tabeller for hvilke temperaturer som er optimalt for forskjellige aktivitetsnivå. Vi skiller gjerne mellom natur og syntetisk materiale. Ull og bomull er de mest brukte naturfibrene. Ull binder fuktighet, og kjennes tørt og behagelig ved bruk. Bomull puster, men gir ikke samme varme som ull. Polyester er et kunstfiber som ofte benyttes. Det er slitesterkt, men kan virke klamt ved bruk. Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som anvendes på arbeidsplassen til enhver tid gir fullt forsvarlig vern. Arbeidsgiver skal særlig påse at personlig verneutstyr ikke medfører økt risiko ved bruk, passer eller kan tilpasses arbeidstaker, og er tilpasset de aktuelle arbeidsforholdene. Hvis arbeidstaker må bruke flere forskjellige typer verneutstyr samtidig, skal utstyret kunne kombineres uten at verneeffekten nedsettes. På www.regelhjelp.no veiviser til regelhjelp for virksomheter, finner du informasjon om hvilke krav som stilles til ulike bransjer når det gjelder arbeidsgivers plikter før arbeidet starter, krav til arbeidsplassen og -lokaler, utstyr og hvordan det skal brukes.