Nytteverdien av tiltak - noen feilkilder

Tekst: Arve Lie (2008)

Bedriftshelsetjenestene gjennomfører mange tiltak hvor målet er å oppnå en positiv effekt på arbeidsmiljø og helse. Men gir trening et redusert sykefravær? Bidrar kostholdskampanjer til endret atferd?

Eksempler på tiltak kan være ergonomisk tilrettelegging for å forebygge muskel- skjelettplager, ulike typer oppfølging for å få ansatte raskere tilbake til jobb, eller trening for å forebygge ulike plager og sykefravær. Eksemplene er mange. Men virker tiltakene? Ofte nøyer man seg med en lynrask evaluering i ettertid. Ga treningen et redusert sykefravær? Var ryggskolen effektiv? Førte samtalegruppene til et bedre arbeidsmiljø? Bidro kostholdskampanjen til endret atferd? Spørsmålene kan ofte være vanskelige å besvare fordi sammenligningsgrunnlaget ikke er godt nok. Skal man gi et ordentlig svar, må en intervensjon legges opp omstendelig og systematisk, hvor en intervensjonsgruppe sammenliknes med en kontrollgruppe. Da kan svaret på spørsmålet om tiltaket virker, bli et helt annet enn om man bare gjør en før- og etter vurdering. Tiltak krever tid og koster penger. Da er det viktig å vite om de virker.

Regresjon mot gjennomsnittet Dette er et statistisk fenomen som fort glemmes når man gjør vurderinger av nytteverdien av ulike tiltak og ikke bruker kontrollgruppe. Det er noe helt annet enn den såkalte placeboeffekten som skyldes at troen på behandlingen gjør at mange føler seg bedre etter en tid. Regresjon mot gjennomsnittet handler om at mange forhold går opp og ned over tid. Dette gjelder både aksjekurser, konjunkturer, men også helseplager. Alle vet vel at når man er litt syk, så er sjansen for at man blir frisk helt av seg selv etter en stund, ganske stor. Rekrutterer man en gruppe ansatte med høyt sykefravær eller helseplager til et prosjekt, så er sjansen stor for at gruppen i gjennomsnitt har mindre plager og lavere fravær etter en stund, uansett tiltak. Mange tiltak har opp gjennom årene fått ufortjent stor oppmerksomhet som virkningsfulle. Sengeleie ved akutte ryggplager var lenge ansett som god behandling fordi man etter en tids sengeleie ble bedre. I dag vet vi gjennom forskning at man raskere blir bedre ved ikke å ligge til sengs. Mange behandlere nyter godt av fenomenet regresjon mot gjennomsnittet fordi sannsynligheten for at pasienten søker seg til behandling er størst når plagene er på topp. For sikkerhets skyld sier noen behandlere at hvis pasienten merker at plagene blir verre, så kan dette være et tegn på at behandlingen virker - "først må man bli litt verre for så å bli bedre". Ofte viser det seg at dette stemmer, og pasienten vil tenke at behandlingen var effektiv. Men en annen forklaring kan være at de fikk behandling like før plagene nådde maks nivå og at de deretter avtok uavhengig av behandlingen, altså regresjon mot gjennomsnittet. Sykefravær og trening En forskergruppe undersøkte for noen år siden nytteverdien av trening for å få ned sykefraværet. De tok utgangspunkt i noen ansatte med høyt fravær og gjorde to intervensjoner - en med trening og en med stressmestring. I tillegg opprettet de en kontrollgruppe som de ikke gjorde noe med. Deretter ble fraværet målt. Alle gruppene fikk nedsatt sykefravær. Nedgangen var omtrent like stor i alle gruppene. Dermed kunne man si at i dette forsøket var nytteverdien av tiltakene ikke særlig effektiv. Uten en kontrollgruppe ville både trening og stressmestring kunne bli feiloppfattet som effektive tiltak for å få ned sykefraværet. Man trenger m.a.o. en kontrollgruppe for å kunne si noe om nytteverdien av behandlingen, selv om dette gjør forsøket mer omstendelig. Nedgangen i fraværet i dette tilfellet skyldtes trolig statistikkfenomenet regresjon mot gjennomsnittet. Referanser (1) Hvordan virker medisin som ikke virker. 2008. Ars Ethica. http://arsethica.org/2008/02/11/hvordan-virker-medisiner-som-ikke-virker/