Turid Børtnes
Det ser ut som om sosioøkonomisk status påvirker kvinners helse i mindre grad enn menns helse. Forskning viser at lønn, yrke og utdanning spiller en viktig rolle for helse og levealder, men dette slår sterkest ut for menn. Mens en mann på 30 år med universitets- eller høyskoleutdanning kan forventes å leve fem år lenger enn en mann med bare ungdomsskole er den tilsvarende forskjellen for kvinner på 3,5 år. Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU, er prosjektleder for studien "Sosial ulikhet i kvinners helse". Han peker på en annen forskjell mellom kvinner og menn, det ser ut til at kvinner med best helse ikke befinner seg på toppen av hierarkiet, men nest øverst. Westin ser ikke bort fra at videre forskning kan avdekke at det ikke er funnet hensiktsmessige måter å klassifisere kvinner på etter sosioøkonomisk status.
Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, noe som til en viss grad skyldes stereotype normer og oppfatninger av at barn er kvinners hovedansvar. I en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo peker Helga Aune på at vi har et samfunn med stereotype kjønnsroller selv i 2009. Mannen sees som hovedforsørger i familien og kvinnen får hovedansvar for barna i mange miljøer, til tross for at både menn og kvinner mener at de lever i et likestilt samfunn. Hele 43 prosent av sysselsatte kvinner i Norge jobber deltid. Kvinnene kommer også uheldig ut i forhold til menn når det gjelder lønn, trygd og alderspensjon, blant annet er 87 prosent av minstepensjonistene kvinner. Myndighetene har en plikt til å arbeide for å endre holdninger som fører til indirekte diskriminering på strukturelt grunnlag, mener Helga Aune.
Forsøk med moderat kvotering av innvandrere i statlige virksomheter har foreløpig gitt få resultater. Det viser en forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning som har sett på resultatene etter ett års forsøk med moderat kvotering i tolv statlige virksomheter. Forsøket skal gå over to år, og det er klart at tiltaket inntil nå ikke har økt andelen innvandrere i særlig grad. Andelen ansatte med ikke-vestlig bakgrunn er lavere i staten enn i arbeidslivet generelt, det er noe av bakgrunnen for forsøket. Forskerne bak rapporten mener at en årsak til resultatet er at det er svært høye krav til utdanning, norsk språkkompetanse og arbeidserfaring i disse jobbene. Det blir dermed få kvalifiserte søkere fra ikke-vestlige innvandrere. Det er også vanskelig å kvotere når det blir relativt stor forskjell på søkerne.
Kvinner stemmer mer radikalt enn menn, mye av forskjellene i stemmegivning skyldes forskjeller i inntekt, mener norsk forsker. Statsviter Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, har påvist at forskjellen i kvinner og menns stemmegivning har mye med penger å gjøre. Dessuten spiller ulik grad av feministisk bevissthet inn, det vil si holdninger til kjønnsroller og likestilling. Kvinner foretrekker partier som vektlegger slike holdninger, det er som oftest partier på venstresiden. Johannes Bergh tar også for seg sosial klasse og stemmegivning. Konklusjonen er at sosial klasse spiller stadig mindre rolle for valg av politisk parti, dette er en utvikling en finner i andre land også.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.