Nytt om forskning

Tekst: Turid Børtnes (2009)

Studerer kreft i alle yrker

En stor fellesnordisk studie, The Nordic Occupational Cancer Study ser på kreftforekomsten i ulike yrkesgrupper. Studien omfatter hele 15 millioner yrkesaktive i aldersgruppen 30 til 64 år i de fem nordiske landene. Omfanget av studien gjør det mulig å identifisere selv en liten kreft­risiko basert på yrke og yrkeseksponering. Denne studien er den største av sitt slag som noensinne er laget, skriver STAMI. Forskerne benytter jobbeksponeringsmatriser som inneholder de tre dimensjonene tidsperiode, yrkesgruppe og eksponeringsfaktor. 28 mulige kreftfremkallende eksponeringsfaktorer er inkludert, de omfatter også ergonomiske og psykososiale faktorer. Tidsperioden, som strekker seg fra 1945-94, er delt inn i fire eksponeringsperioder og antallet yrkesgrupper varierer fra 300 til 500, noe forskjellig i de ulike land. Et mål for studien er å identifisere forskjellene i eksponering mellom de nordiske landene, og slike forskjeller er alt funnet.

Helsefarlig Tunnelarbeid

Personer som driver med tunnelarbeid, er utsatt å bli eksponert for helse­skadelige partikler, særlig fra diesel­eksos. Forskere ved Karolinska institutet i Stockholm har studert eksponering for partikler fra diesel og kommet til at langt flere enn først antatt blir eksponert for slike partikler. Dieseleksos kan gi irritasjon i slimhinner og øyne, men det øker også risikoen for lungekreft og hjerteinfarkt samt andre alvorlige sykdommer, skriver det svenske bladet Arbetsliv. Det er særlig eksos fra boreaggregat og lastebiler under selve byggeperioden som er studert. Forskerne har funnet ut at det ikke bare er anleggsarbeidere og lastebilsjåfører som er utsatt for helsefarlige påkjenninger. Også de som deltar i installasjonsarbeidene i ettertid, slik som elektrikere og montører av fartsmålerutstyr, er utsatte yrkesgrupper.

Ikke sunt med korte ferier

Det er ikke bra for kroppen at ferien deles opp i mange bolker. Kroppen trenger tre ukers ferie i sammenheng for å roe ned. Det er stressforskere som har kommet frem til at det er mye bedre å ta størsteparten av ferien i sammenheng fremfor å dele den opp i flere kortere perioder. Nettavisen har snakket med forsker Bjørg Aase Sørensen ved Arbeids­forsknings­instituttet (AFI), som sier at ideelt sett bør en sette av en uke bare til å gire ned. Det kan være helseskadelig å ikke sørge for en skikkelig avkobling hvert år. Sørensen forklarer det med at kroppen trenger en høy produksjon av stresshormonet kortisol i det daglige. Dette er et hormon som setter oss i stand til å takle utfordringer, blant annet i arbeidet. Men kjører vi på året rundt, vil hormonnivået holde seg kronisk høyt og vi risikerer rovdrift på en rekke indre organer. Det kan resultere i stress og utbrenthet, hjerte- og karsykdommer, søvnproblemer, muskel- og skjelettplager og hodepine.

Milliarder spart ved røykestopp

Beregninger gjort av Statens folk­hälsoinstitut, viser at kommunene i Sverige kan spare 2,6 milliarder kroner på å innføre røykfri arbeidstid. Beregninger viser at røykingen påfører arbeidsgiveren betydelige utgifter. 2,6 milliarder tilsvarer verdien av den arbeidstiden som brukes til røykepauser. I tillegg til dette kommer utgifter i forbindelse med sykefravær. En røyker er i gjennomsnitt sykmeldt åtte dager mer per år enn en ikke-røyker. Mange svenske kommuner er alt på vei til å bli røykfrie, 64 av 290 kommuner har vedtatt røykfri arbeidstid og litt over halvparten av disse har gjennomført vedtaket. Røykefri arbeidstid innebærer at det ikke skal røykes i den betalte arbeidstiden. Siden lunsjen ikke regnes som arbeidstid, er den unntatt. De fleste av de røykfrie kommunene har tilbudt røykerne sine avvenningskurs. Folkhälsoinstitutet mener at tiltaket både vil fungere som et arbeidsmiljøtiltak og at det vil føre til bedre folkehelse.