Nytt om forskning

Tekst: Turid Børtnes (2006)

Kjedelig jobb = dårlig helse Mistrivsel på jobben, dårlig arbeidsmiljø og kjedelige oppgaver er like skadelig for helsa som overdreven alkoholinntak og usunt kosthold. Det viser en studie laget på bestilling av Verdens Helseorganisasjon. Forskerne hevder at opplevelsen av jobbhverdagen har betydning for hvor lenge vi lever. De som trives på jobben lever lenger enn de som synes den er et ork. Fagfolk forklarer dette for det svenske Aftonbladets lesere med at dårlig arbeidsmiljø påvirker den enkelte på en slik måte at utsatte personer risikerer å bli depressive. Depressive mennesker får et svakere immunforsvar, noe som igjen på­­virker helsen negativt. Men resultatene i studien er ikke belagt med tall, den sier ikke noe om hvor mye livet forkortes med mistrivsel.

Lav lønn gir mer stress Det er en myte at det først og fremst er ledere og personer med høy lønn og mye ansvar som har det mest stressende på ­­jobben. Høye krav i jobben sammen med tidspress og liten kontroll over arbeidssituasjonen, noe som kjennetegner mange lavlønnsyrker, er blant de viktigste faktorene som utløser stress. Nå har amerikanske forskere funnet ut at med høyere lønn synker nivået av stresshormoner i kroppen. De undersøkte nivåene av tre forskjellige stresshormoner hos 193 voksne arbeidere av begge kjønn, skriver nettstedet Mozon.no. Undersøkelsen viste at lavlønte har høyere nivå av alle de tre ­hormonene i kroppen. Det var også en klar sammenheng mellom høyt nivå av stresshormoner og røyking, sosiale forhold og kosthold. De mest stressede arbeidstakerne røykte mer, spiste sjeldnere frokost og hadde et dårligere sosialt nettverk enn andre.

Lite forebygging av museskader Til tross for at flere enn hver tredje arbeidstaker som jobber mye med datamaskin får museskader, er det bare et fåtall av arbeidsgiverne som gjør noe for å forebygge dette. Det viser en undersøkelse foretatt av den danske fagforening­­en HK/Privat. 38 prosent av dem som jobber mer enn fire timer foran en dataskjerm opplever smerter. Men selv om mange av problemene kunne forebygges med ganske enkle midler, er det de færreste som gjør noe med det. I en ny undersøkelse svarte bare 13 prosent av HK/Privats medlemmer at det var blitt foretatt endringer i ­arbeidet som en følge av sykefravær forårsaket av museskader. Miljøkonsulent Svend-Erik Hermansen i HK/Privat sier at erfaringen viser at det først er når arbeidsgiverne blir rammet av krav om erstatning at de gjør noe med slike forhold. Han ­beklager at den danske Arbejdsskadestyrelsen flere ganger har avvist å anerkjenne museskader som en arbeidsskade.

Prosjekt om livslang læring Forskere fra 12 land innenfor EU-systemet skal studere hvordan det formelle utdanningssystemet bidrar til livslang læring for alle. Norge deltar gjennom Forskningsstiftelsen Fafo. Prosjektet skal sammenligne utdanningstiltak i de 12 landene og vurdere om utdanningspolitikken på området livslang læring følges opp av tiltak som er til nytte for dem som har størst behov for det, slik som personer med lav utdanning og sosialt vanskeligstilte grupper. Det skal benyttes både spørreskjemaer og intervjuer i undersøkelsen, som blir avsluttet i 2010.

Psykiske lidelser og mistrivsel Et forskningsprosjekt ved STAMI hvor mer enn 13.000 personer er fulgt gjennom 11 år, viser blant annet en klar sammenheng mellom sykmelding på grunn av psykiske lidelser og faktorer i arbeidsmiljøet. Forsker Knut Skyberg sier at det er funnet en sterk sammenheng mellom jobbsikkerhet, verdsetting av arbeidet og innflytelse i arbeidet og slike sykmeldinger. Blant annet har verdsetting av arbeidsresultater fra nærmeste sjef sterk ­sammenheng med sykemelding på grunn av psykiske lidelser. 21 prosent av dem som sjelden opplever å bli verdsatt for sine arbeidsresultater har vært sykmeldt for slike lidelser mot 13 prosent av dem som har fått slik anerkjennelse, viser undersøkelsen.