Nytt om forskning

Tekst: Turid Børtnes (2006)

Seniorer takler omstillinger Medvirkning og kompetanseutvikling er det viktigste for at seniorer skal komme helskinnet ut av omstillinger. Aktiv medvirkning er nødvendig for positive omstillinger, især for eldre arbeidstakere. Utredningen er skrevet av Anne Inga Hilsen, Arbeidsforskningsinstituttet, Tove Midtsundstad, Forskningsstiftelsen Fafo og Trond Åge Langvik, Østfoldforskning. "Løpende kompetanseutvikling er sentralt for mestring av omstilling og forebygging av utstøting fra arbeidslivet, og er dermed kanskje det viktigste seniorpolitiske tiltaket i dagens arbeidsliv", konkluderer de tre forskerne. Med henvisning til både norsk og internasjonal forskning dokumenterer de blant annet at 50-åringer er mer stabil arbeidskraft enn 30-åringer og eldre arbeidstakere er totalt sett like produktive som yngre arbeidstakere. Statsansatte mellom 58 og 65 år uttrykker i tre av fire tilfeller at de synes det er positivt med omstillinger som innebærer at de må forholde seg til ny teknologi.

Usikre midlertidig ansatte Innleid arbeidskraft og midlertidig ansettelser gjør det lettere å tilpasse arbeidsstyrken til varierende behov. Men for arbeidstakere kan slike ansettelsesforhold være negative. I doktoravhandlingen "Inside Out. Non-standard Work, Employment and Diverse Interests" ser Karen Modesta Olsen nærmere på virksomheter som bruker atypiske ansettelsesforhold. Olsen er forsker ved Samfunns- og Næringslivsforsknings ved Norges Handelshøyskole, NHH. Olsen har studert tre former for atypiske ansettelser. Hun mener at slike ansettelsesforhold kan være negative for den enkelte arbeidstaker. Det er særlig i offentlig sektor at midlertidige ansettelser er vanlig, og spesielt i helsesektoren. Kvinner er overrepresentert blant midlertidig ansatte.

Statlig oppfølging av IA-avtalen En NOVA-studie i regi av Margaret Ford har sett på hvordan myndighetene har fulgt opp sine forpliktelser i IA-avtalen i forhold til arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Det dreier seg om incentiver overfor arbeidsgiverne, bedriftsintern attføring og lønnstilskudd. Studien viser at kronebeløpet bevilget til lønnstilskudd til yrkeshemmede ikke har hatt en vesentlig økning i perioden. I 2005 ble det innført en ny ordning som innebærer at uførepensjon kan brukes som lønnstilskudd. Dette er en forsøksordning som nå skal prøves ut i fem fylker. I arbeidet med denne studien er det to forhold som er slående, skriver Ford. Det ene er mangelen på forutsigbarhet med hensyn til mulighetene for å bruke virkemidlene i IA-arbeidet. Det andre er at noen av myndighetenes budsjetter overskrides midt i året. Rapporten er skrevet på oppdrag fra NHO.

40 prosent diskriminert Fire av ti nordmenn har opplevd diskriminering under ansettelse i løpet av de siste fem årene. Sverige ligger på den lite flatterende diskrimineringstoppen i Europa med Ungarn og Italia hakk i hel. Hele 22 prosent var diskriminert på grunn av alder, deretter fulgte kjønn med 8 prosent, rase med 4 prosent og uførhet med 2 prosent, skriver Karrierelink.no. Men samtidig ligger Norge godt an, med en 24. plass blant de 28 landene som deltok i undersøkelsen, gjennomført av bemanningsselskapet Kelly Services. Selv om kjønnsdiskriminering rammer mange arbeidssøkere, både kvinner og menn, opplever de fleste alder som den største trusselen. Nesten 55 prosent av arbeidstakere på 45 år eller eldre har følt at de er blitt utsatt for aldersdiskriminering. Nesten 30 prosent av jobbsøkere under 24 år føler det samme. Dette viser at diskriminering forandrer seg over tid, alder er nå den viktigste faktoren.

Helseutsatte bønder Mange kornbønder er utsatt for helsefare som følge av støvet de puster inn under innhøsting og senere arbeid med kornet. De er blant annet utsatt for store mengder støv ved tresking og arbeid med kornet på lageret. Kornstøvet innholder biter at innsekter, midd, mikroorganismer og en rekke bioaktive stoffer som kan påvirke kornbøndenes helse. Helseplagene kan arte seg som astma, allergi, bronkitt, allergisk alveolitt og organisk støvsyndrom. I tillegg kan noen av stoffene i støvet være årsak til kreft og nedsatt immunforsvar, skriver nettstedet til Statens arbeidsmiljøinstitutt.