Nytt om forskning

Her vil vi presentere nye forskningsprosjekter fra noen av Nordens mest betydningsfulle institusjoner som beskjeftiger seg med arbeidsliv. Vi vil presentere prosjekter som er på trappene, og også vise til internasjonal arbeidslivsforskning.

Tekst: Vemund Jensen (2006)

 

Her vil vi presentere nye forskningsprosjekter fra noen av Nordens mest betydningsfulle institusjoner som beskjeftiger seg med arbeidsliv. Vi vil presentere prosjekter som er på trappene, og også vise til internasjonal arbeidslivsforskning.

Ingen bevis for museskader Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for sammenhengen mellom såkalte museskader og arbeid med tastatur og mus. Det viser en ny undersøkelse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjort på oppdrag for Dansk Selskab for Arbejds- og Miljømedicin og Arbejdsskadestyrelsen i Danmark. Forskere ved STAMI har foretatt en litteraturgjennomgang av artikler hvor sammenhengen mellom museskader og dataarbeid har vært hovedproblemstilling. Konklusjonen er at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskaplig dokumentasjon for en sammenheng mellom muskel- og skjelettsykdommer i nakke, armer og skuldre og arbeid med data. - Resultatene fra vårt prosjekt har dannet grunnlaget for at museskader ikke blir inkludert i listen over yrkessykdommer i Danmark. Studiene ga likevel indikasjoner på en sammenheng, og Arbeidsskadebestyrelsen vil vurdere om enkeltsaker fortsatt skal kunne godkjennes som yrkesskader, sier overlege Bo Veiersted ved STAMI til instituttets egne hjemmesider.

Likt blir ulikt Et forskningsprosjekt ved NOVA har sett nærmere på hva som skjer med arbeidsplassene når etnisk mangfold blir en del av hverdagen. Resultatene viser at når arbeidsplassen hadde som prinsipp at alle skal behandles likt, ledet dette i praksis til diskriminering, mens der en la vekt på at forskjeller er viktige, endte en opp med et åpent og inkluderende miljø. Forskerne gjorde feltarbeid ved et bo- og omsorgssenter og et sykehus. Sykehuset forutsatte norskhet som det normale, og innvandrerbakgrunn ble oppfattet som avvik fra det normale. Norsk bakgrunn ble slik sett et kompetansefortrinn i seg selv, og ansatte med innvandrerbakgrunn tonet ned bakgrunnen sin for å unngå åpen stigmatisering på arbeidsplassen. Bo- og omsorgssenteret hadde en langt høyere andel pleiere med innvandrerbakgrunn enn sykehuset, og bydelen hadde en bevisst likestillingspolitikk, noe som gjenspeilet seg på arbeidsplassen. Selv om utgangspunktet for ansettelser var formell kunnskap og kompetanse, ble den enkeltes særegne egenskaper og bakgrunn også tillagt vekt og tatt i bruk i det daglige arbeidet.

Røykdykkere bør trene mer De fysiske kravene som stilles til røykdykkere bør skjerpes. En fersk undersøkelse fra Høgskolen i Nord-Trøndelag viser at røykdykkeren utsettes for svært store belastninger under arbeidet, og at arbeidsteknikk og maksimalt oksygenopptak har mest å si for hvor lang tid arbeidet tar. Forskerne testet 14 deltidsbrannmenn i en simulert brannøvelse hvor de reddet sengeliggende pasienter ved Sykehuset Levanger. Forskerne mener kravene til fysisk kapasitet som stilles i dag, er for lave, og anbefaler blant annet at en røykdykker bør ha et maksimalt oksygenopptak på minst 4 liter/min, eller 50 ml/min per kg for en person på 80 kilo. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen Stord/Haugesund og STAMI.

Fast jobb ingen lykkebringer Fast ansatte har mer kontroll over eget arbeid og større ut­viklingsmuligheter enn midlertidig ansatte. De er likevel mer syke. Den viktigste årsaken ser ut til å være følelsen av at arbeidsgiver ikke oppfyller det som er lovet, samt høyere arbeidsbelastning. Det viser forskeren Kerstin Isaksson i en rapport som inngår i EU-prosjektet "Psycones" som koordineres av det svenske Arbetslivsinstitutet. Prosjektet har undersøkt fordeler og ulemper ved ulike ­ansettelseskontrakter og hvilken betydning uutalte krav og regler har i forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt. Arbeidsgiver gir løfter om et bra arbeidsmiljø og rettferdig behandling. Ansatte forplikter seg til å komme til rett tid, respektere tid og normer og gjøre en bra jobb. - For fast ansatte er det viktigere at arbeidsgiveren oppfyller løfter. De midlertidige ansatte har lavere forventninger til arbeidsgiver, men beskriver oftere at det som loves blir holdt, sier Isaksson til Arbetslivsinstitutets hjemmesider.

Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2024

31 oktober 2024

Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.

Har du 8 minutter?

15 oktober 2024

Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?

Er rollen som hovedverneombud en ensom uriaspost?

10 januar 2024

Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.

Scroll til toppen