Nytt om forskning

Tekst: Turid Børtnes (2009)

Utsatte "verdensmestere"

Sjarkfiskere, særlig i den litt eldre aldersgruppen, stoler mer på egne erfaringer enn regler og sikkerhetskrav. En analyse, foretatt av SINTEF Fiskeri og havbruk, viser at det er nesten elleve ganger farligere å være sjarkfisker enn fisker på et havgående fartøy. Nesten 60 prosent av dødsfallene i fiskeriene skyldes ulykker med båter under 13 meter. Mange av dødsulykkene skyldes forskyvning av last og endret stabilitet, som fører til at båten tipper rundt. Forskerne konkluderer med at det trengs mer kunnskap om sjøliv både blant yrkesaktive fiskere og fritidsbåteiere. Men det er lettere sagt enn gjort, sjarkfiskere i alderen 50 - 59 år omtales som "verdensmestere" som stoler mer på egne vurderinger, enn det som fremkommer gjennom regelverk og myndighetskrav når det gjelder sikkerhet. Fiskere i større fartøy er ikke på langt nær så utsatte for alvorlige ulykker som de som jobber på en liten sjark. (Illustrasjonsfoto: Halvard Aasjord, SINTEF)

Mangler medbestemmelse

En Fafo-rapport om praktisering av bedriftsdemokratiet viser at det er store kunnskapsmangler på dette området i norsk arbeidsliv. Hovedkonklusjonen i rapporten er at bestemmelsene om bedriftsdemokrati har stor oppslutning i arbeidslivet, både hos arbeidsgivere og arbeidstakere. Men kunnskapen om ordningene er for lav, skriver frifagbevegelse.no. Det er bred enighet hos partene om at lov- og avtaleverk på dette området skal følges, likevel viser undersøkelsen store mangler. En så stor andel som 17 prosent av virksomhetene har ikke verneombud, selv om loven krever det. I bedrifter med mer enn 50 ansatte er det bare to tredjedeler som har Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hver fjerde ansatt vet ikke om arbeidsplassen har etablert et AMU. Flertallet mener at det er viktig at tillitsvalgte har stor innflytelse, men dette er noe de ansatte er mer opptatt av enn ledelsen, selv om ledere har stor respekt for tillitsvalgte.

Hardt arbeid ikke nok

Hardt fysisk arbeid gir ikke tilstrekkelig mosjon til å forebygge hjerte- og karsykdommer. Det viser en ny dansk undersøkelse, foretatt blant ca. 5.000 middelaldrende mannlige arbeidstakere. Personer med hardt fysisk arbeid har større risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer enn personer med mindre krevende fysisk arbeid. Men risikoen går betraktelig ned ved fysisk aktivitet i fritiden, skriver Videncenter for Arbejdsmiljø. Det er nok med det forskerne kaller moderat fysisk aktivitet, det betyr turgåing, sykling, hagearbeid eller tilsvarende minst fire timer i uken. Dette slår hull på myten om at hardt arbeid gir tilstrekkelig mosjon, det viser seg tvert i mot at mosjon er vel så viktig for personer med fysisk tungt arbeid som dem som sitter stille hele arbeidsdagen. Det er Forskningscenter for Arbejdsmiljø, Bispebjerg Hospital og Syddansk Uni­versitet som står bak forskningsprosjektet.

Betennelse og lungekreft

Kjemisk eksponering er en viktig faktor for utvikling av lungekreft, særlig i sammenheng med kronisk irritasjon og betennelse i luftveiene. Forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har studert sammenhengen mellom betennelsesreaksjoner, individuelle variasjoner i gener som er sentrale i slike reaksjoner, og utvikling av kjemisk påført lungekreft. I tillegg til kreft kan kjemisk eksponering føre til andre alvorlige lungesykdommer som astma, allergi og KOLS. Når kjemiske forbindelser, slik som tjærestoffer, omdannes til kreftfremkallende forbindelser, eller disse stoffene fører til betennelsesreaksjoner i luftveiene, kan følgen bli alvorlig sykdom. Langvarig eksponering kan føre til kronisk betennelse som også kan skade arvematerialet. Dette er viktige faktorer ved utvikling av kreft.