Nye utfordringer i rusforebygging

Tekst: Turid Børtnes  (2005)

Bare 9 prosent av norske virksomheter mener at de driver med rusforebygging på arbeidsplassen sin. I praksis har 40 prosent av bedriftene et opplegg for forebygging, det omfatter 60 prosent av norske arbeidstakere. Tre forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Bjørg Aase Sørensen, Kjetil Frøyland og Asbjørn Grimsmo har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet evaluert virksomheten til AKAN (Arbeidslivets komité kafe mot alkoholisme og narkomani). I den forbindelse ble rusmiddelforebygging i nærmere 1000 virksomheter kartlagt. Hjelp viktig Undersøkelsen avslørte at svært mange arbeidstakere jobber i virksomheter som ikke har noe å tilby dersom noen medarbeidere skulle få problemer med alkoholbruk. Mange av dem som har et problem og ikke får hjelp, står i fare for å miste jobben sin. 5 prosent av virksomhetene oppgir at de har ansatte med rusproblemer. På 60 prosent av disse arbeidsplassene får rusmisbrukeren ikke hjelp. Men det er tydelig at de som får hjelp klarer seg bra. Drøyt hver tiende virksomhet opplyser at de har ansatte som har hatt et rusproblem, men som det nå går bra med. De aller fleste av disse har fått hjelp og støtte på jobben sin. Nye utfordringer AKAN-arbeidet er viktig og denne måten å drive rusforebygging på har spilt og spiller fortsatt en vesentlig rolle i norsk arbeidsliv. Men utviklingen i arbeidslivet med nye arbeidstakergrupper og andre måter å organisere arbeidet på stiller organisasjonen overfor en del utfordringer. Seniorforsker Bjørg Aase Sørensen la frem to alternativer for å redusere alkoholbruken i arbeidslivet. Det er liten tvil om at tiltak som begrenser tilgangen på alkohol og at en samtidig finner alternative måter for belønning eller feiring enn bruk av alkohol, har størst innvirkning på forbruket. Det er en forutsetning at normer som støtter rusbruk ikke dominerer i virksomheten, og at alternative former for belønning og markering gjennomføres og gjøres tydelige for hele organisasjonen. Kan være positivt Det andre alternativet er å godta at menneskene velger rus på grunn av de positive sidene ved dette. Bruk av rusmidler har fulgt menneskeheten i tusenvis av år. Da blir det viktig å legge vekt på grensesetting. Avgjørende for å lykkes er at alle har en felles forståelse for hvilke grenser som gjelder. De skal skille mellom destruktiv og konstruktiv bruk av rusmidler og folk må trenes i å finne grensene. - De uheldige som ikke klarer å finne grensene, kommer i gruppen som trenger behandling. De mer heldige kan kose seg med vinspaltene. Det nye arbeidslivet Det er ikke enkelt å balansere mellom positiv og skadelig bruk av alkohol i arbeidslivet. Mange ledere opplever et press i retning av å være rause og sjenerøse når det gjelder servering i forbindelse med noe som skal feires. Ansatte, særlig kvinner, kan også føle alkoholbruken på arbeidsplassen som en belastning. Bjørg Aase Sørensen var kjent med at bruk og mestring av alkohol var et diskusjonstema blant kvinner, særlig i de nye kunnskapsyrkene. Det var noen som valgte seg bort fra yrket på grunn av for høyt alkoholbruk på jobben. Mye bruk av alkohol på jobben virker heller ikke så inkluderende som mange tror, det kan virke helt motsatt. Gravide, ammende mødre og ansatte med en annen etnisk og religiøs bakgrunn er eksempler på det. Sørensen berørte også om rusforebygging bør være med i den nye arbeidsmiljøloven, noe hun mente ville ha åpenbare fordeler. Det ville innebære at ressursene ble samlet og at ledelse og ansatte fikk felles fokus på temaet. Arbeidsmiljø nr.7 - 2005