Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjemhjemmekontor har vært gjeldende siden 2002. Koronaepidemien har imidlertid ført til utstrakt bruk av hjemmekontor og har aktualisert et behov for en revidering og klargjøring av reglene.
Reglene er nå klare, og trer i kraft 1.7.2022. Her en oversikt over de viktigste endringene:
Forskriftens virkeområde har vært et sentralt tema i arbeidet med revideringen av forskriften. Den nye forskriften blir nå avgrenset slik at den ikke gjelder for "kortvarig eller tilfeldig arbeid". I forbindelse med pandemien har det oppstått spørsmål relatert til hvordan "kortvarig eller tilfeldig arbeid" skal forstås. Forskriften avgrenses mot "kortvarig eller sporadisk" arbeid. Med kortvarig menes korte perioder med hjemmearbeid. Noen få dagers hjemmearbeid vil typisk være kortvarig. En til to ukers hjemmearbeid, for eksempel grunnet tilrettelegging i forbindelse med en brukket fot, vil også være omfattet av unntaket. Fullt hjemmearbeid i en måned eller mer vil normalt ikke være å anse som kortvarig i forskriftens forstand. Med sporadisk menes hjemmearbeid som skjer av og til, men ikke i for stort omfang eller som en fast ordning. Et typisk eksempel er der arbeidstakere av og til tar med seg arbeid hjem og utfører noen timers arbeid hjemmefra. Dersom hjemmearbeidet har et visst omfang og utføres jevnlig, vil forskriften i utgangspunktet komme til anvendelse. Et eksempel er dersom en arbeidstaker som en fast ordning arbeider hjemme en dag hver uke. Dersom omfanget av hjemmearbeid er lite, eksempelvis mindre enn en dag i uken i snitt, vil hjemmearbeidet normalt måtte anses "sporadisk", selv om det skulle skje jevnlig.
Det blir ingen endringer i den nye forskriften, og forskriften begrenses fortsatt til arbeid i arbeidstakers "eget hjem". Reguleringen i forskriften er tilpasset de særlige forhold som gjør seg gjeldende ved utførelse av arbeid i eget hjem. Når det gjelder andre typer fjernarbeid, som arbeid fra hytta, på toget på vei til jobb eller på tjenestereise, gjelder forskriften ikke. Fjernarbeid som utføres andre steder enn i arbeidstakers eget hjem er uansett omfattet av arbeidsmiljøloven så langt den passer.
Formålet med bestemmelsen i § 2 om skriftlig avtale er å klargjøre hva som gjelder når arbeidstaker skal jobbe hjemme. Det blir et snevert unntak fra kravet til skriftlig avtale for helt spesielle situasjoner, som den vi har sett under pandemien, hvor myndighetene har gitt påbud om eller anbefalt hjemmekontor. Istedenfor avtale i slike situasjoner kan det gis skriftlig informasjon fra arbeidsgiver, etter drøftinger med tillitsvalgte, om de punkter som er opplistet i § 2. Det understrekes for øvrig at en slik unntaksbestemmelse ikke griper inn i selve grunnlaget for om arbeidsgiver kan pålegge hjemmearbeid.
Reglene om arbeidsmiljøet og arbeidsmiljøarbeid for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem videreføres, men kravet til det psykososiale arbeidsmiljøet løftes frem slik at det fremgår direkte av forskriften. Tidligere var det kun det fysiske arbeidsmiljø som var listet opp. Blant annet må man se til kravene i arbeidsmiljølovens § 4-3, herunder kravet om at arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. Hvis hjemmearbeidet går over tid og arbeidstakeren ikke har samme kontakt med arbeidsplassen og kolleger, kan dette være særlig viktig.
I høringsrunden har enkelte spilt inn at det bør fremgå av forskriften at arbeidsgiver har plikt til å sørge for nødvendig utstyr og dekke nødvendige kostnader i forbindelse med hjemmekontor. Departementet viser her til at det i et arbeidsforhold i utgangspunktet vil være opp til arbeidsgiver, ofte i dialog med arbeidstakerne, å avgjøre hvilket utstyr som hører til arbeidsplassen og som er nødvendig for at arbeidstakerne kan utføre sitt arbeid. En regulering av dette i forskrift vil etter departementets vurdering være inngripende i arbeidsgivernes vurderinger og organisering av virksomheten. Det vil kunne være lite fleksibelt, og være vanskelig å tilpasse til ulike situasjoner. Det blir derfor ingen endringer i dagens regulering knyttet til dette.
Forskriften har i dag avvikende regler om alminnelig arbeidstid, gjennomsnittsberegning, overtid, søndagsarbeid og nattarbeid. Arbeidsmiljølovens regler får nå anvendelse også for hjemmearbeid, og de særlige reglene i forskriften oppheves.
Arbeidstidsreglene skal balansere ulike hensyn. Et hovedformål er å sikre at arbeidstakere har en arbeidstid som ikke påfører dem og familien unødige helsemessige og sosiale belastninger. Reglene skal også ivareta sikkerhetshensyn. Disse hensyn må balanseres og veies mot virksomhetenes behov. I vurderingen av hvilke regler som bør gjelde for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, er det naturlige utgangspunktet å se på hva som eventuelt i dag skiller hjemmearbeid fra andre typer arbeid, og hvilke behov og hensyn som kan gi grunnlag for avvikende bestemmelser. Det har skjedd flere endringer siden den forrige forskriften ble fastsatt. Tilgang til saksbehandlingssystem, digitale møter, e-post mv. gjør at tilgjengeligheten for mange i liten grad skiller seg fra arbeid på kontoret. Ny teknologi gjør det også lettere for arbeidsgiver å føre kontroll med arbeidstiden. Hjemmearbeid er enklere og vanligere enn før. Argumenter for egen regulering av arbeidstid gjør seg derfor ikke gjeldende på samme måte som da den tidligere forskriften ble fastsatt. Mulighetene for fleksibilitet i loven er også endret siden 2002, slik at det er enklere å få på plass lokale løsninger gjennom individuelle avtaler, og for større unntak gjennom avtaler med tillitsvalgte. Arbeidstaker kan i dag etter loven også ta initiativ til å inngå skriftlig avtale om å utføre arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 23.00, så lenge kravet til daglig hvile overholdes. Det er samtidig forhold som skiller hjemmearbeid fra arbeid i arbeidsgivers lokaler, og som kan tale for enkelte særregler. Arbeidstakerne har ikke reisevei. Det er også enklere å veksle mellom arbeid og fritid, noe som kan bidra til at arbeidstaker i større grad selv har påvirkning på når arbeid utføres. På den andre siden kan det å arbeide samme sted som arbeidstaker har sitt privatliv, bidra til å viske ut skillet mellom arbeid og fritid. Det kan redusere kvaliteten på fritiden, og bidra til lengre arbeidsperioder og kortere daglig hvile
Det er også grunn til å påpeke at arbeidstid er regulert i arbeidstakernes individuelle avtaler, og også ofte følger av tariffavtaler. Disse er fortsatt gjeldende selv om den ansatte utfører arbeid i eget hjem.
Trenger du bistand eller har spørsmål angående den nye forskriften?
Ta kontakt med oss på 815 59 750 eller send oss en e-post på post@arbeidsmiljo.no
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.