Nye bransjer med BHT-plikt

Tekst: Arve Lie (2009)

Godkjenningsordningen for bedrifts­helse­tjenest­ene og utvidelse av BHT til flere nye bransjer er omsider vedtatt.

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenestene og utvidelse av bransjeforskriften om pliktig BHT, trer i kraft fra nyttår 2010. Arbeidstilsynet blir godkjenningsorgan(1). De nye bransjene som har fått BHT-plikt, er helse- og sosialsektoren, undervisningsbransjen, fiskeoppdrett og klekkerier, gjenvinning, vakttjenesten, frisørbransjen, kraft- og vannforsyning og tekoindustrien. Begrunnelsen er at dette er risikoutsatte bransjer med store arbeidsmiljøutfordringer og belastninger, og som i stor grad preges av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering. Målet er et bedre arbeidsmiljø samt å forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet. Med dette vil BHT-plikten omfatte over 1,2 millioner arbeidstakere.

Overgangstid på tre år Da vi i 2004 spurte ansatte i bedriftshelsetjenesten om hvordan de så på en godkjenningsordning, svarte ni av ti at de ønsket seg dette(2), så dette er noe som BHT i Norge har ønsket seg og sett fram til lenge. Likevel må mange bedriftshelsetjenester gjøre større eller mindre justeringer, hvis de skal leve opp til kravene om godkjenning. Inntrykket er at mange allerede er i gang med tilpasningene. Med en rimelig overgangstid fra 2010 på tre år slik det ble foreslått i høringsnotatet, burde de fleste virksomheter og BHT klare å tilpasse seg. Det har kommet noen kritiske røster. Noen betviler nytteverdien av BHT og mener at en godkjenningsordning vil fordyre tjenestene. Andre mener at det er feil å bygge ut en helsetjeneste for de friske og arbeidsføre. Selv om det er vanskelig å dokumentere nytteverdien av forebyggende virksomhet, tyder mye på at ordningen er nyttig for både virksomhetene og samfunnet(3).

Forebyggende tjeneste BHT-utredningen signaliserer at godkjenningsordningen vil fordyre tjenestene med bare 1-2 prosent av dagens pris(4). Klarer man å oppnå litt bedre kvalitet, vil dette mer enn oppveie kostnadene. Og til argumentet om BHT som helsetjeneste for de friskeste: Dette er ikke en helsetjeneste i vanlig betydning, men en virksomhet som først og fremst arbeider forebyggende. Skal man forebygge sykdom, må man faktisk gjøre noe for de friske. Nå er ikke alle problemer løst med godkjenningsordning og utvidet bransjeforskrift. BHT er fortsatt i et marked og vil måtte konkurrere om kundene. Noen nye virksomheter med BHT-plikt vil måtte lære seg å samhandle med BHT. Utgangspunktet med pålegg om å ha en helsetjeneste, er ikke det aller beste for slik samhandling. Men dette er ikke noe nytt for BHT. Mange har dessuten kunnskaper om de nye bransjene siden flere virksomheter allerede har tjenesten på et frivillig grunnlag. Godkjenningsordningen sikrer imidlertid at virksomhetene har større trygghet for at den BHT de velger, har de nødvendige forutsetningene for å kunne bistå dem.

Arbeidstilsynet godkjenner Arbeidstilsynet blir det nye godkjenningsorganet. Jeg tror at dette kan bli en god løsning. Arbeidstilsynet har kompetanse på godkjenning og får dessuten gjennom sitt løpende tilsyn med virksomhetene et inntrykk av om BHT klarer å yte god nok bistand. I 2008 valgte myndighetene å starte en stor opprustning av de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med en rekke nye stillinger. Satsingen på bedriftshelsetjenesten med godkjenningsordningen og utvidelse av bransjeforskriften bør ses i sammenheng med dette.  I tillegg er et forslag fra departementet om en forenklet og forbedret arbeidsskadeforsikringsordning ute på høring. Dette vitner om at myndighetene ser på HMS og arbeidshelse som et viktig satsingsområde framover. Noen vil si at det var på tide. De arbeidsmedisinske avdelingene har regelmessig vært foreslått nedlagt, og flukten av dyktige fagpersoner fra BHT de siste årene har vært påtakelig. La oss håpe at dette kan snu utviklingen i riktig retning.

Referanser (1) Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Bedriftshelsetjeneste for flere. AID. Pressemelding 10.02.2009. http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/pressesenter/pressemeldinger/2009/bedriftshelsetjeneste-for-flere.html?id=545365 (2) Lie A, Foss ØT, Bjørnstad O. Survey of future expectations of Norwegian occupational health services by the use of a Mentometer. 2005. (3) Lie A. BHT lønner seg. Ramazzini 2004;(3):11. (4) Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Prosjekt for vurdering av den videre oppfølging av bedriftshelsetjenesten.  01.09.2007