Tekst: Turid Børtnes (2009)
Den bebudede lovproposisjonen om ny arbeidsskadeforsikring og hvilke sykdommer som skal omfattes av ordningen, kan bli forsinket.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tok opprinnelig sikte på å legge frem en lovproposisjon om saken i løpet av våren 2009, men nå vil ikke departementet tidfeste dette nærmere enn til i løpet av inneværende år.
Et omfattende forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring er ute på høring med høringsfrist i midten av mars. Samme sak var også på høring to år tidligere, i mai 2007. Allerede i 2001 ble det oppnevnt et offentlig utvalg som skulle vurdere hvordan yrkesskadesystemet burde organiseres, etter at ordningen i lang tid hadde vært utsatt for mye kritikk. Etter siste høringsrunde i 2007 satte regjeringen ned et medisinsk ekspertutvalg som fikk i mandat å utrede og foreslå eventuelle endringer i listen over sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom, den såkalte yrkessykdomslisten. Denne listen har ikke vært vesentlig revidert på 50 år. Ekspertutvalget går blant annet inn for at listen utvides med visse muskel- og skjelettsykdommer, posttraumatisk stresslidelse og fosterskader som skyldes skadelig påvirkning på mor under svangerskapet, samt mulighet for en løpende revisjon av listen.
Forslaget som departementet nå har lagt frem, innebærer en klar forenkling i forhold til dagens system. I dag må en person som utsettes for yrkesskade, forholde seg til to ulike lover og regelsett som forvaltes av to forskjellige instanser: NAV (via folketrygden) og forsikringsselskapene. Departementet foreslår å opprette en arbeidsskadeenhet som skal avgjøre krav om erstatning, og at dagens to lover slås sammen til en arbeidsskadeforsikringslov. Dessuten går departementet inn for at i tillegg til ekspertutvalgets forslag, innlemmes enda en sykdomskategori i yrkessykdomslisten. Det er skader etter personløft, såkalt plutselig løfteskade. Dette vil være med på å rette opp ubalansen i dagens ordning, som i stor grad er blitt kalt likestillingsfiendtlig, fordi den ikke gir rett til erstatning for skader som ofte forekommer i typiske kvinneyrker, slik som muskel- og skjelettskader. Det skal også lages en unntaksregel som innebærer at sykdommer som ikke er oppført på listen, likevel vil kunne godkjennes som yrkessykdom, slik ekspertutvalget har foreslått.
I forslaget legges det opp til at arbeidslivets parter får mulighet til å bidra til utformingen av fremtidens yrkessykdomsregelverk gjennom et permanent rådgivende arbeidssykdomsutvalg, med deltakelse fra partene og medisinsk ekspertise. De skal gi råd, blant annet om endringer i yrkessykdomslisten og i enkeltsaker. Arbeidsskadeenheten skal være et uavhengig forvaltningsorgan med et styre der partene i arbeidslivet og forsikringsnæringen er representert. Enheten skal avgjøre krav om erstatning etter ny lov, mens forsikringsselskapene skal avgjøre saker som gjelder medisinsk behandling og tingskader forårsaket av arbeidsulykke. Ordningen skal være selvfinansierende, gebyrer for saksbehandling inngår i arbeidsgivers forsikringspremie. Det foreslås at en egen yrkesskadeavdeling i Trygderetten blir ankeinstans.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.