Tekst: Grethe Ettung (2009)
NITO-president Marit Stykket mener LO og NHO inntar en for dominerende rolle i norsk arbeidsliv. LO-leder Roar Flåthen er helt uenig.
Den norske arbeidslivsmodellen avhenger i altfor stor grad av LOs rolle og posisjon, og forholdet LO og NHO imellom. Det hevder Marit Stykket, president i ingeniør- og teknologiorganisasjonen NITO. Hun bygger utsagnene sine på rapporten Ja, vi elsker. Stø kurs for den norske samarbeidstradisjonen.
Legger premissene
Hun kritiserer den dominerende rollen LO og NHO innehar i samspillet mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene. Hun mener de i for stor grad legger premissene for hvordan den norske modellen fungerer. LO-leder Roar Flåthen tar imidlertid ikke kritikken til seg.
- LO sitter i førersetet fordi vi er såpass store i forhold til de andre organisasjonene, det samme gjelder for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) konstaterer Flåthen.
Finn Bergesen jr. administrerende direktør i NHO, er av samme oppfatning som LO-lederen.
- LO og NHO har helt sentrale roller i arbeidslivet. Dels er det historiske årsaker til det, dels fordi begge er de klart største organisasjonene på henholdsvis arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.
Ikke svart/hvitt
I rapporten som er utarbeidet av Fafo på oppdrag av NITO, er 21 sentrale samfunnsaktører intervjuet, deriblant stortingsrepresentanter, fagforeningstopper og representanter fra arbeidsgiversiden. Ifølge NITO er flere av informantene negative til den dominerende rollen LO og NHO innehar, og de setter spørsmålstegn ved om modellen reflekterer dagens norske arbeidsliv.
Verken Flåthen eller Bergesen er enige i at bildet av den norske modellen er så svart/hvitt som Stykket vil ha det til.
- LO samarbeider med de andre hovedorganisasjonene både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden. Det LO oppnår ved å ha en dominerende rolle, får også NITOs medlemmer glede av, poengterer Flåthen, og viser til AFP, sykelønnsordningen og kampen mot sosial dumping som eksempler på det.
- Alle de store organisasjonene deltar nå aktivt i trepartssamarbeidet. Gode eksempler på det er IA-avtalen og Forum for realfag. Både LO og NITO representerer viktig kompetanse for NHOs medlemsbedrifter, og derfor samarbeider vi også tett gjennom tariffavtaler og samarbeidsutvalg, påpeker Bergesen.
Men han legger til at i denne regjeringsperioden har nok det tette samarbeidet mellom Ap og LO satt modellen under press.
- Det har større betydning for hvordan modellen fungerer enn forholdet mellom LO og NHO.
Ja, vi elsker
Marit Stykket mener arbeidslivsmodellen må forankres bedre i de ulike utdanningsgruppene som vokser på bekostning av LO, hvis ikke vil den kunne forvitre ved fortsatt vekst i disse yrkesgruppene.
Flåthen ser heller ikke dette som noe skremmebilde.
- NITO vokser nødvendigvis ikke på bekostning av LO. Vi har hatt en medlemsvekst, og det har NITO også. Men NITOs problem er at de har valgt å stå utenfor en hovedorganisasjon. Dermed setter de seg selv litt på sidelinja. Skal de gjøre noe mer grunnleggende med problemstillingen de tar opp, må de slutte seg til en hovedorganisasjon. Arbeidslivet er skrudd sammen slik at hovedorganisasjonene har en mer framskutt posisjon enn de andre, fastslår LO-leder Roar Flåthen, og ønsker samtidig NITO velkommen til LO.
Vel verdt å bevare
Til tross for motsetninger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, og på tvers av politiske skillelinjer, viser rapporten at den norske modellen er til beste for norsk arbeids- og samfunnsliv. Også NITO-president Stykket er opptatt av å bevare den. - Det er veldig positivt, og jeg hadde blitt forundret om NITO hadde ment noe annet, sier Flåthen.
Bergesen mener den norske modellen bidrar til forutsigbarhet og at det er av stor betydning for stabilitet og vekst i næringslivet.