Nettbasert opplæring i hjemmetjenestene

Tekst:  Turid Børtnes (2002)

De ansatte i pleie- og omsorgssektoren har et problematisk arbeidsmiljø fordi mesteparten av arbeidet skal utføres i andres hjem, med andre ord i et arbeidsmiljø som de ikke har noen innflytelse på. Nyttig erfaring Modellforsøket i Larvik kommune var todelt. Dels skulle det prøves ut et nettbasert opplæringsverktøy for pleie- og omsorgssektoren og dels skulle deltakerne lære å bruke et nyutviklet arbeidsmiljøkonsept som et verktøy for å foreta registreringer i eget arbeidsmiljø. - På grunn av store mangler ved datautstyr og -program var det mye vi ikke fikk ut av dataverktøyet, men vi høstet mye nyttig erfaring, sier Thor Henry Thorød. Han er avdelingsleder for hjemmebasert omsorg i Hedrum i Larvik, der prosjektet ble prøvd ut. Modellforsøket er nå avsluttet, men Thorød og hans avdeling vil gjerne fortsette den delen av forsøket som dreide seg om et verktøy for registrering av arbeidsmiljø, slik som identifisering av risiko og problemer. Arbeidsmiljøkartlegging Arbeidsmiljødelen av prosjektet bygger på et prosjekt laget av Hanna Vesterager, Arbeidsmiljø i andres hjem. Det er tidligere utprøvd i andre kommuner. Dette prosjektet går blant annet ut på å bruke et skjema for å kartlegge arbeidsmiljøet i de hjemmebaserte tjenestene og finne frem til prosedyrer som sikrer arbeidstakerne et forsvarlig arbeidsmiljø samtidig som brukernes interesser ivaretas. Vesterager har også vært prosjektleder for hele modellforsøket i Larvik kommune. Det har vært finansiert av Kommunenes Sentralforbund. - HMS-perspektivet i prosjektet har vært svært nyttig, det har økt deltakernes bevissthet på området, sier Thorød. Han har sett utviklingen gjennom mange år og kan konstatere at det med årene ikke er blitt enklere å jobbe innenfor de hjemmebaserte tjenestene og samtidig prøve å ivareta eget arbeidsmiljø. Forventninger kolliderer - Vi har et samfunn der det forventes at alle skal være selvstendige og ha frihet til selv å velge, og om de så synes, lukke døra helt bak seg. På den annen side har alle et krav på pleie og omsorg når det er behov for det, noe både brukere og pårørende er opptatt av. Disse forventningene og kravene kolliderer ofte når hjemmehjelperen eller -sykepleieren banker på døra. - Vi må tenke på at det kan være visse situasjoner i livet der vår frihet til å velge blir begrenset fordi vi er avhengig av hjelp fra andre. Pleie- og omsorgssektoren har vært alt for lite flink til å kommunisere med brukere og pårørende, det blir mye lettere for begge parter når slik ting kommer frem. Thorød mener at dette er problemstillinger som må trekkes frem i debatten i det offentlige rom. Han oppfordrer til mest mulig informasjon og diskusjon om temaet. Data-svikt Det største problemet i Larvik-prosjektet har vært svikt på datasiden. Alle deltakerne skulle lære å bruke dataverktøy, slik som å hente data om arbeidsmiljø, lovtekster og tilsvarende. I tillegg skulle deltakerne kunne utveksle erfaringer seg imellom og også med andre tilsvarende yrkesgrupper i kommunen, blant annet for å minske avstanden mellom gruppene. På grunn av utilstrekkelige dataprogram lot det seg ikke gjøre å gjennomføre erfaringsutvekslingen deltakerne mellom, noe deltakerne var svært skuffet over. Enda verre var det at bare deler av e-læringsverktøyet fungerte ute på hjemmetjenestens egne kontorer på grunn av for gammel programvare. Men prosjektleder Hanna Vesterager berømmer deltakernes motivasjon og stå-på vilje. Mange hadde svært liten eller ingen dataerfaring fra før, men alle deltakerne i gruppen som fikk spesiell dataopplæring kan nå bruke nettet. Vesterager mener at ved bruk av e-læring vil kommunesektoren nå flere ansatte, kvaliteten på opplæringen vil øke og det samme vil effektiviteten og lønnsomheten. Forutsetningen er at det er tilgang på både maskiner og Internett og at datakunnskapene generelt blir hevet.