Tekst: Turid Børtnes (2008)
Den nordiske samarbeidsmodellen, som en stor del av dagens velferdsstat er tuftet på, har vist seg overraskende robust og tilpasningsdyktig, men den står også overfor en lang rekke utfordringer i et globalisert konkurransesamfunn.
Dette var i korttekst noen av konklusjonene fra representanter for partene i arbeidslivet, svenske gjester og en historiker da Arbeidsforskningsinstituttet feiret seniorforsker Bjørn Gustavsens 70 års dag med et seminar i slutten av april. Seminarets hovedtema var den nordiske modellen, som kjennetegnes av et samarbeid mellom staten, arbeidstakerne og arbeidsgiverne, dens historie, fortrinn og fremtid. Bjørn Gustavsen, som er en nestor i norsk og svensk arbeidslivsforskning etter årelang innsats, er blant annet kjent som en av de mest fremtredende forskerne på området aksjonsforskning i Europa.
Mange utfordringer
LO-sekretær Trine Lise Sundnes mente at den nordiske modellen har fremtiden for seg, så robust og tilpasningsdyktig som den er. Norden har en stor grad av fagorganisering og samordnet lønnsdannelse, i motsetning til for eksempel USA og Storbritannia. Vi har også en bred velferdsdekning og et høyt skattenivå. Resultatet er høy produktivitet, svært lav ledighet, stor andel av kvinner i arbeidslivet samtidig som fødselstallene er høye. Men vi har ikke fått en jevnere fordeling av inntekten og heller ikke redusert den relative fattigdommen. Sundnes mente at blant de viktigste utfordringene i fremtiden er et arbeidsliv som fortsatt er kjønnsdelt med en stor andel ufrivillig deltid, lavlønnsyrker og lav pensjon. Dessuten må vi være villige til fortsatt å betale skatt og egenandeler for å dekke veksten i offentlig tjenesteyting og trygdeutgifter. - Vi må spørre om Norge kan bidra til en mer rettferdig fordeling på global basis. Det vil også ha stor betydning om Norge klarer å beholde den høye graden av fagorganisering, LO er den eneste landsorganisasjonen i Europa som vokser. - Med den utviklingen vi ser i samfunnet nå, har vi mer en noen gang bruk for den nordiske samarbeidsmodellen.
Støtte fra NHO
Sundnes fikk langt på vei støtte av Lars Chr. Berge, viseadministrerende direktør i NHO. Han pekte på de spesielle kjennetegnene ved den nordiske modellen, men det er ikke sikkert at den har fungert like godt i alle land. Et samarbeid der alle tre parter skal være jevnbyrdige, krever også at alle har nytte av samarbeidet. Dessuten er det viktig at ingen av partene utnytter makten de får. Positive trekk ved modellen er tillit, åpenhet og respekt mellom partene, i tillegg til likhet og inkludering. Den har ført til forutsigbarhet i arbeidslivet og et lavt konfliktnivå. Men det er mange utfordringer, blant annet om våre gode velferdsordninger er blitt for gode, og om vi tar dem for gitt. Norge har en enorm vekst i uførepensjon, for mange står utenfor arbeidslivet. Berge spurte også om solidaritet er erstattet med et større fokus på individet. Med økt globalisering må vi se på om vår konkurranse- og omstillingsevne er god nok, det er betenkelig at bedriftene nå ekspanderer utenfor Norden. Vi er heller ikke gode på innovasjon, der er Finland på topp.
- Bevar balansen
Historiker Francis Sejersted startet sitt innlegg med et Gustavsen-sitat: Skal man si noe om fremtiden, er det best å snakke om fortiden. Han stilte spørsmål om hvorfor det går så bra økonomisk, politisk og velferdsmessig i Norge i dag? Den nordiske modellen, som Sejersted helst ville kalle den skandinaviske, legger stor vekt på tillitsoppbygging og - relasjoner. Den balanserer konflikt og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. I perioder har både sosialdemokratiet og klassebevisstheten vært svekket, likevel har det oppstått et nytt klima for samarbeid og mulige konflikter er lagt bort. Andre trusler mot samarbeidet har kommet utenfra, blant annet en ny form for finanskapitalisme og globalisering med kjøp og salg av bedrifter. Sejersted mente at en forutsetning for å sikre den nordiske modellen er å bevare balansen, blant annet i forhold til eiermakten og sikre fortsatt sosial sikkerhet, effektive nettverk og tillitsrelasjoner samt en fleksibel økonomi.