Når skaden er skjedd - ny lov om arbeidsskadeforsikring

Tekst: Håkon Lasse Leira (2004)

Om utvalget får det som det vil, blir det en fullprivatisert ordning med noen flere fordeler enn innstramninger i forhold til dagens praksis. LOY ble innført fordi rettighetene i folketrygdloven sammen med blant annet en rekke tariffestete bestemmelser hadde ført til betydelig urettferdighet. Samme skade kunne gi ulik uttelling avhengig av om du for eksempel var privat eller offentlig ansatt. Dessuten var saksbehandlingen i trygdeetaten ofte langdryg, det kunne ta flere år før en sak var avgjort. For å fremme likhet, forebygge konflikter på arbeidsplassen, gi bedre og raskere utbetaling og forebygge skader og sykdommer i arbeidsmiljøet, ble Lov om yrkesskadeforsikring vedtatt. Den er obligatorisk for alle arbeidsgivere. De må tegne forsikring for alle ansatte i et privat forsikringsselskap. Trygdekontoret har ikke noe med denne ordningen å gjøre. Underforbruk Om LOY har hatt den tiltenkte effekten er usikkert. Flere undersøkelser tyder på et stort underforbruk at trygdeytelser, både i forhold til folketrygdloven og i forhold til LOY. Sikkert er det at for dem som får sin skade eller sykdom godkjent etter begge lovene, skal komme brukbart ut av det, økonomisk sett. Alle utgifter som skaden eller sykdommen medfører, skal dekkes, og om trygd er nødvendig, utbetales den som om personen hadde hatt full opptjeningstid, altså med vesentlig bedre ytelser enn for folk med vanlig uføretrygd. Dessuten utbetales det erstatning avhengig av skaden eller sykdommens alvorlighetsgrad og endelig, tap i framtidig inntekt blir dekket. Det betyr at om inntekt, gjennom trygd eller attføring blir mindre enn den antakelig ville blitt om skaden eller sykdommen ikke hadde inntruffet, skal den antatte differansen dekkes av forsikringsselskapet. Sikkerhetsventil Det er noe forskjellige bestemmelser i de to lovene. De sykdommene som kan godkjennes etter folketrygdloven skal også godkjennes etter LOY, men med såkalt omvendt bevisbyrde. Det betyr at det er forsikringsselskapet som må "bevise" at det ikke er årsakssammenheng mellom arbeidet og sykdommen. Etter folketrygdloven er det pasienten som må godtgjøre at det er en årsakssammenheng. I tillegg har LOY en "sikkerhetsventil" i §11c, hvoretter noen andre sykdommer enn de som folketrygden aksepterer også kan bli godkjent. Eksempler på det er sykdommer i de øvre luftveiene, spesielt nese og bihuler. Høyesterett har dessuten nettopp avsagt en kjennelse for at en sveiser som fikk blodpropp, skal få sykdommen som fulgte av det godkjent etter denne sikkerhetsventilen. Kjønstadutvalget foreslår at bestemmelsene om omvendt bevisbyrde og sikkerhetsventil skal føres videre i den nye loven om arbeidsskadeforsikring. Et stort mindretall, 4 mot 6, vil videreføre folketrygdlovens regler. Her er det viktig å støtte flertallet! Det er spesielt en bestemmelse i folketrygdloven, om andre mulige årsaker enn arbeidsmiljøet, som har voldt en del bry. Å bli kvitt den vil være et framskritt! Videre skal den nye ordningen fullprivatiseres. Det vil si at trygdeetaten sjaltes helt ut når det gjelder yrkesskader og yrkessykdommer og at det blir forsikringsselskapene som blir motpart. Det blir altså forsikringsselskapene som avgjør alle spørsmål om vilkår for erstatning og erstatningens størrelse. Nå er det sånn at klager på trygdens avgjørelser etter folketrygdloven blir behandlet av Trygderetten, mens de som vil klage på avgjørelser i forsikringsselskapet må skaffe seg advokat for eventuelt å gå rettens vei. Utvalget foreslår at "skadelidte skal få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand". Det samme gjelder etter dagens regler. Dissens om nemd Flertallet i utvalget vil opprette en ny nemd, en arbeidsskadeforsikringsnemd, som skal behandle klager etter den nye loven. Mindretallet, hvor også lederen Kjønstad er med, vil gi Trygderetten denne oppgaven. Uansett: Det viktigste er å få videreført ordningene med sikkerhetsventil og omvendt bevisbyrde i LOY og ikke de mer restriktive reglene i folketrygden.