(2010)
Sykefraværsdebatten siste halvåret har avlivet en del myter, mens noen nye har kommet til. De nye danner basis for diskusjonen om ny IA-avtale og fortjener derfor å bli sett nærmere på.
Det er vanskelig å sammenligne med andre land fordi reglene ved sykefravær er så forskjellige. Nordisk Ministerråd har likevel forsøkt, og kom i en rapport i 2001 fram til at om en tok hensyn til forskjellene i regelverket, så var fraværet omtrent på samme nivå i de nordiske landene. I dag kan dette belyses med at i Danmark føres sykmeldte over til andre ordninger etter seks måneder, mens i Norge skjer det først etter tolv måneder. Halvparten av det norske sykefraværet skyldes sykmeldinger som varer lenger enn seks måneder. Om vi gjorde som danskene ville det norske fraværet bli halvert over natta, men vi ville fått flere på sosial stønad og vi ville se en økning av arbeidsløsheten fra dagens 3% og opp mot danskenes 8%. Det er jo ikke slik at folk bare "forsvinner" fra sykmeldingsstatistikken og inn i jobb igjen når reglene strammes til, de fleste vil dukke opp i en annen sosial statistikk.
Statsministeren sier det har økt med 10% på et år. Det er riktig, det har økt fra 7.0% til 7,7%, men ikke fra 7% til 17% som man kan forledes til å tro. En kan undres på om statsministeren ville uttrykt seg på sammen måte om det gjaldt bankrenta. Om den øker fra 2,5% til 3,0% er det en økning på 20% selv om økningen i prosentpoeng bare er 0,5. Nivået på fraværet er nå det samme som i 2001 da IA-avtalen ble inngått. Statistisk sentralbyrå mener økningen vil stoppe opp i år og være tilbake på 2008-nivå i 2012. Det er altså ingen dramatikk i dette. Det som kan synes dramatisk er det offentliges utgifter i tilknytning til sykefraværet, som i år ventes å beløpe seg til ca 40 milliarder. Målt mot den samlede verdiskapningen i Norge, (bruttonasjonalproduktet), utgjør det nå 0,7%, mens det var 0,8% i 2002 og 0,6% i 2008. At utgiftene øker skyldes først og fremst av vi stadig blir flere i arbeid og at vi får stadig høyere lønn, men verdiskapningen i samfunnet holder altså tritt. Vi hadde råd til å innføre full lønn under sykdom i 1978, vi har bedre råd nå.
Dette er nå gjentatt så ofte at et flertall i befolkningen sier seg enig. Politikere som Siv Jensen og Kristin Clemet mener det er blitt vanlig å "ta seg en 3-dagers". Felles for alle som mener dette, er at de ikke har noen undersøkelser å vise til. Om denne synsingen var riktig skulle en vente at korttidsfraværet økte. Det gjør det ikke. Det ligger konstant på ca. 1%. Dessuten viser det seg at når vår rett til egenmelding øker, da går korttidsfraværet ned. Det at et flertall i befolkningen nå bekymrer seg for moralen er skummelt, for da blir neste skritt å kreve at latsabbene må få seg en smekk.
Flere leger har vitnet om at spesielt unge vil ha sykmelding for småtterier. Enkelteksempler finnes sikkert, og med enkelteksempler kan en som kjent "bevise" alt mulig. Helsedirektøren kunne nylig fortelle at antallet sykmeldinger hadde gått ned med 40% fra 2002 til 2008, på tross av at antallet arbeidstakere hadde økt i samme periode. Det taler ikke for slepphendte leger, men for at arbeidslivet for mange er blitt for tøft slik at sykmeldingsperiodene blir lengre. I dag er det vist at 10% av de sykmeldte står for 80% av sykefraværet. Mange av disse er sykmeldte i 12 måneder i påvente av uføretrygd og de vil i hvert fall ikke forsvinne fra statistikken om det innføres en karensdag eller om ytelsene går ned.
Disse kommer fra litt uventet hold, nemlig fra den ekspertgruppen som la fram sine forslag før forhandlingene om ny IA-avtale i februar. - Man må være 100% frisk for å jobbe. Arbeid er skadelig for helsa hvis du er syk. - Det er alltid bra for den syke å være sykmeldt. - Man bør ikke gjenoppta arbeidet før legen har sagt at det er greit. Jeg kjenner ikke til bakgrunnen for å hevde at dette er utbredte myter. Jeg har spurt en del folk og har ikke truffet noen som innrømmer å tro på disse mytene, men flere som mener at mange andre gjør det. Om dette er utbredte oppfatninger i befolkningen er det viktig å få gjort noe med dem, fordi de åpenbart er feilaktige.
IA-avtalen sliter nok som den gjør, om den ikke i tillegg skal basere seg på feilaktige myter. Det største problemet slik jeg ser det er koblingen av målet om 20% reduksjon i sykefraværet mot målet om økt inkludering av eldre og personer med ulike former for handikap. Disse er innbyrdes motstridende fordi inkludering av eldre og handikappede vil føre til økt sykefravær. IA avtalen har vist seg å være en avtale som bidrar til å holde på eldre i arbeidslivet. Gjennomsnittlig pensjoneringsalder har økt med seks måneder, men den har ikke ført til inkludering av personer som står utenfor arbeidslivet. Forslaget nå om å la arbeidsgiver betale 20% av utgiftene ved fravær over åtte uker, vil befeste dette. I og med at eldre og handikappede har økt sykefravær vil disse gruppene få enda større vansker med å få jobb.
Statsminister Jens Stoltenberg har sagt at om han må velge mellom reduksjon av sykefraværet og økt inkludering da vil han foretrekke det siste. Samfunnsøkonomisk er det fornuftig fordi verdiskapningen gjennom nye jobber til eldre og handikappede vil være mye større enn utgiftene til økt sykefravær som inkluderingen vil føre med seg. Arbeidet med sykefraværsreduksjon kan gjerne fortsette om noen har tro på det, men til nå har ingen sykefraværskampanjer i Norge hatt varig effekt. Etter noen år er det tilbake mellom 6 - 8%, der det har ligget i 40 år. Politikere som Siv Jensen og Kristin Clemet mener det er blitt vanlig å "ta seg en 3-dagers".
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.