Mot en fragmentert bedriftshelsetjeneste?

Tekst: Arve Lie (2003)

STAMI får for tiden mange henvendelser fra bedriftshelsetjenester (BHT) som forteller om virksomheter som innskrenker BHT til å gjelde kun de yrkesgruppene i bedriften som kommer inn under bransjeforskriften, som for eksempel brannfolk og renovasjonsarbeidere. Offentlige virksomheter er ofte "verstinger" på dette området.

Dette er en bekvem måte å spare penger på, for mange kommuner har en skrantende økonomi. For BHT kan det bety at det økonomiske grunnlaget svikter. Dessuten er det neppe noen god løsning for kunden heller. Mange spør om det lovmessige grunnlaget for en slik "fragmentering" av BHT. Etter min vurdering er dette tvilsom praksis, for intensjonen i loven er klar. I kommentardelen til §6 i Forskrift om Verne og Helsepersonale står det: "For å få et helhetlig bilde av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsmessige forhold, bør arbeidsgiver sørge for at verne- og helsepersonalets tjenester omfatter samtlige ansatte. Det gjelder også i de virksomheter der plikt om å tilknytte seg verne- og helsepersonale ikke gjelder alle de ansatte. Arbeidet med for eksempel arbeidsorganisatoriske problemer, tiltak for å redusere sykefravær og bedriftsintern attføring, forutsetter at hele virksomheten og alle ansatte er omfattet." Mitt inntrykk er at denne delen av lovverket er lite kjent. BHT bør gjøre kunden oppmerksom på at en slik fragmentering av BHT er tvilsom praksis fra en lovmessig synsvinkel og Arbeidstilsynet bør også påpeke dette gjennom sin virksomhet. Om det nytter er en annen sak. Kommentardelen til Forskriften finnes for øvrig på Internett: http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/kom518.html

Kundedialog Når det er sagt - denne typen henvendelser er ikke nødvendigvis bare negativ. Den gir faktisk en mulighet for den gode kundedialog, og der er neppe det å slå kunden i hodet med en forskrift noen god strategi. Nylig skrev Otterstad en artikkel i det arbeidsmedisinske tidsskriftet Ramazzini om konkurranseutsettingen av BHT i Jernbaneverket. Konkurranseutsettingen kom som en konsekvens av EU-kravet om å skille NSB og Jernbaneverket i to enheter for å kunne konkurranseutsette togvirksomheten. Den gamle BHT beholdt de fleste kontraktene, men prisen ble redusert med ca 30%. Og kunden ble mer fornøyd, ikke bare med prisen, men også med kvaliteten. Når kunde og BHT tvinges inn i en dialog som dette om hva som skal leveres blir kunden gjerne mer bevisst og der igjennom også mer bestillerkompetent. I dette tilfellet mistet BHT litt av makten sin, fikk mindre penger og ble kanskje ikke like fornøyd. Likevel kan konkurranseutsettingen bli en gylden anledning for BHT til å avtale i detalj hva den skal levere av tjenester. Og - ikke minst - hva den ikke skal levere. Nøkkelordet er leverandørkompetanse. I dette tilfellet var det personallegedelen man ble enige om at man ikke lenger skulle levere. Og det er jo i pakt med hva som anses som god praksis.

Ikke bare pris Kunder er imidlertid ikke entydig opptatt av pris på tjenestene. (Faktisk er BHT en ganske billig tjeneste sammenlignet med andre konsulenttjenester). Vi har sett eksempler på bedrifter som ved å reforhandle avtalen med sin BHT endte opp med å levere de samme tjenestene som før - til en høyere pris - fordi bedriften faktisk fikk mer omfattende tjenester enn BHT og bedriften var klar over. Det interessante var at bedriften også ble mye mer fornøyd med tjenestene den fikk, selv om prisen var høyere. Suksessfaktoren er m.a.o. å være tydelig på hva som skal leveres - og så levere det - og til slutt evaluere det man har gjort. Kundeorientering med regelmessig dialog ser m.a.o. ut til å gi mer fornøyde kunder. Det betyr slett ikke at man skal legge seg på rygg for å tilfredsstille enhver kunde. Rettesnoren - "kunden har ikke alltid rett, men rett til å få den beste løsningen" - kan være nyttig å følge når man møter kunder som oppleves som vanskelige. Hvor langt en BHT skal strekke seg for å tilfredsstille en vanskelig kunde blir i siste instans et spørsmål om etikk. Lar man seg presse til å levere tjenester man ikke kan stå inne for faglig sett går det på integriteten løs. Da bør man heller ta seg råd til å si nei - for å unngå innvendig forvitring.