Tekst: Turid Børtnes (2001)
I løpet av de siste 20 årene er det blitt født langt flere barn med misdannelser i Grenlandsområdet og i Rana enn i landet for øvrig. Nå vil forskere forsøke å finne årsakene, om det for eksempel kan være noen sammenheng mellom tungindustrien i området og medfødte deformiteter.
Til sammen 23 barn er født med såkalte reduksjonsdeformiteter, det vil si hel eller delvis mangel på en eller flere lemmer, i de to distriktene i perioden 1979 til 1998. Undersøkelsen, som ble satt i gang i høst, vil omfatte disse barna og i tillegg 300 personer fra samme område som skal delta som kontrollgruppe, opplyser overlege Halfrid Waage ved yrkesmedisinsk avdeling på Telemark sentralsykehus. Waage er prosjektleder for undersøkelsen.
Andelen barn født med misdannelser er dobbelt så stor i Grenland som i resten av landet. Vi er helt åpne på hva som kan være årsaken, men har noen hypoteser. En av dem er at dette kan skyldes miljøfaktorer på grunn av forurensning fra tungindustrien i området. En annen mulighet, som er underbygget ved andre epidemiologiske undersøkelser, er bruk av visse plantevernmidler.
Halfrid Waage opplyser at eksponering for dioksiner, PCB og giftige metaller, slik som tungmetaller, også vil inngå i prosjektet.
I første omgang har forskerne sendt ut spørreskjemaer til alle deltakerne i undersøkelsen. Senere blir alle med barn som er rammet innkalt til intervju og medisinsk undersøkelse. Det samme gjelder et utvalg fra kontrollgruppen.
Kartleggingen vil bli omfattende, forskerne må skaffe seg oversikt over en lang rekke faktorer som kan belyse hvilke eksponeringer mødrene til de aktuelle barna har vært utsatt for under svangerskapet. Det kan være livsstilsfaktorer slik som røyking, alkohol- og levevaner for øvrig, medikamentbruk, arvelige tilstander og medisinske forhold.
Bosted er vesentlig, blant annet er det en forutsetning at deltakerne har bodd i Grenland og Rana under graviditeten. Andre svært viktige forhold er arbeidssted og eventuelle eksponeringer i jobbsituasjonen.
Sosial- og helsedepartementet har bevilget 600.000 kroner til undersøkelsen som Statens institutt for folkehelse er ansvarlig for. Den vil bli gjennomført ved Telemark sentralsjukehus og sykehusene i Rana og Tromsø. Det siste skal foreta genetiske undersøkelser av de aktuelle barna i området. Undersøkelsen er planlagt å være ferdig før jul i år.
Fredag den 4 april 2025 vedtok regjeringen at endringer i arbeidsmiljøloven skal tydeliggjøre ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Hva endringene blir helt konkret, er nå opp til Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet. Vi heier på dette
Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.
Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.