Tekst: Turid Børtnes (2001)
Etter at det er blitt påvist flere barn enn forventet som er født med misdannelser i Grenlandsområdet og Rana skal medisinske eksperter forsøke å finne årsakene. Statens institutt for folkehelse setter i gang en større undersøkelse i vinter.
Prosjektet tar utgangspunkt i at det er født 17 barn de siste ti årene med såkalte reduksjonsdeformiteter, det vil si misdannelser i armer og bein i Skien, Porsgrunn og Bamble. Dette tallet er uventet høyt, ikke minst fordi det har vært en jevn reduksjon i forurensning i dette området de siste 10 15 årene. I Rana gjelder det 11 barn født i perioden 1981 98.
For å finne frem til årsakene er det nødvendig å gjennomføre en undersøkelse som kartlegger hvilke miljøeksponeringer foreldrene har vært utsatt for, kjemiske faktorer i yrkeslivet, mulige arvemessige forhold, infeksjoner, ernæring og bruk av medikamenter i svangerskapet.
Det har vært en markert reduksjon i forurensning i begge de to aktuelle områdene, så forskerne må antagelig lete etter andre faktorer enn tungmetaller, tjærestoffer, dioksiner og PCB som årsak til deformitetene.
Aktuelle problemstillinger ved denne typen deformiteter kan være sykdom i første del av svangerskapet, medikamentbruk eller at mødre og fedre kan ha vært i yrker med eksponering for stråling eller kjemiske faktorer som kan skade et foster.
Videre vil forskerne se på bruk av kosttilskudd og vitaminer i begynnelsen av svangerskapet. De kommer også til å ta blodprøver fra mødre med misdannede barn for å finne ut om det er høyere nivåer av visse organiske forbindelser og metaller, og undersøke om de har vært mer utsatt for forurensning enn mødre i en kontrollgruppe.
Per Magnus opplyser at ved 55 til 70 prosent av alle misdannelser finner en ingen kjent årsaksfaktor. Det kan også skje i denne undersøkelsen. Forskerne regner med at 25 35 prosent skyldes arv, mens bare 7 til 11 prosent skyldes ytre faktorer.
Alvorlige misdannelser forekommer hos 2 3 prosent av alle nyfødte. En regner med at en tredel til halvparten fanges opp av medisinsk fødselsregister. Mindre misdannelser eller feil i indre organer oppdages ofte langt senere i livet.
Undersøkelsen, som har fått 600.000 kroner i støtte av Sosial- og helsedepartementet, skal etter planen være avsluttet til høsten.
Medisinsk fødselsregister legger om rutinene sine etter at det er avdekket et uforholdsmessig høyt antall barn født med misdannelser i Grenland. Nå ønsker fødselsregisteret å foreta en kontinuerlig overvåking av alle fødsler i norske industriområder.
Alle fødsler ved norske sykehus blir registrert hos Medisinsk fødselsregister i Bergen med alle data om barnet som er født. Men registeret er slik laget at avvik, for eksempel misdannelser, ikke blir registrert på enkeltkommuner eller områder, bare på fylkesbasis. Dermed har ikke registeret mulighet for å oppdage overhyppighet av barn med misdannelser, slik vi har sett i Grenland den siste tiden. Dette skal nå forandres.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.