Mange med lesevansker

Vel åtte prosent av alle voksne som kan lese og skrive i Norge har dårlig leseferdighet.

Tekst: Turid Børtnes (2000)

Mange svake lesere

Vel åtte prosent av alle voksne som kan lese og skrive i Norge har dårlig leseferdighet. De har problemer med å forholde seg til noe annet enn helt enkle tekster. Utdanningsnivået er den enkeltfaktor som har mest å si for leseferdigheten, men også om vedkommende er i arbeid eller ikke, teller.

Leseferdigheten til voksne personer mellom 16 og 65 år er kartlagt i en omfattende internasjonal undersøkelse, hvor Norge har deltatt.

  • I tillegg til lesing og forståelse av sammenhengende tekst, måler undersøkelsen evne til å bruke informasjon som tidstabeller, skjemaer, kart og lignende og evne og ferdighet til å anvende forskjellige regneoperasjoner. Dette opplyser førstelektor Egil <I>Gabrielsen<P> ved Senter for leseforskning i Stavanger, som har ledet den norske delen av prosjektet.

 

Utdanning viktig

Resultatene er delt inn i fem forskjellige ferdighetsnivå, med nivå 1 som det dårligste og 5 som det høyeste. 8 prosent av voksne nordmenn havner på dårligste nivå, nesten 75 prosent ligger i de to mellomgruppene og 18 prosent i de to gruppene som skårer høyest.

De yngre har bedre leseferdighet enn de eldre. I aldersgruppen over 56 år ligger en fjerdedel i laveste gruppe. Leseferdighet har en klar sammenheng med utdanningsnivå, noe som også forklarer hvorfor yngre kommer best ut. Personer med bare grunnskoleutdanning er overrepresentert på nivå 1 og 2, motsatt for personer med høyere utdannelse.

Personer som er i arbeid eller studerer, ligger klart over arbeidsløse, uføre eller andre grupper som ikke er med i arbeidslivet.

 

Fornøyd med seg selv

Noe av det mest oppsiktsvekkende i undersøkelsen er at de fleste er godt fornøyd med egen leseferdighet. Det gjelder også de som havner i dårligste gruppe. Nesten 60 prosent av disse vurderte egen leseferdighet som svært god eller god. Mer enn to tredeler mente også at ferdighetene deres ikke var noen begrensning for fremtidige jobbmuligheter.

Egil Gabrielsen tror dette skyldes rasjonalisering og at det er vanskelig å innrømme svakhet på et så vesentlig område i livet. Mange er nok også blitt flinke til å unngå situasjoner som stiller krav til lese- og skriveferdighet.

En del klarer seg ved å søke til ufaglærte jobber, men det blir stadig mer nødvendig å kunne beherske skriftlig materiale i arbeidslivet.

Det er ingen enkle løsninger på problemet, men leseferdighet kan bedres. Problemet er å motivere de med svake resultater.

  • Dette er en viktig oppgave, god leseferdighet handler i sin ytterste konsekvens om demokrati, mener Egil Gabrielsen.

Er rollen som hovedverneombud en ensom uriaspost?

10 januar 2024

Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.

Arbeidsmiljøkongressen 2024

04 januar 2024

Arbeidsmiljøkongressen har røtter tilbake til 40-tallet og blir i år arrangert fysisk for 50. gang. Kongressen er en viktig møteplass for alle som er opptatt av helse, miljø og sikkerhet. Hold av 22.-23. oktober!

Presentasjoner fra Arbeidsmiljødagene 2023

08 november 2023

Takk til alle deltakere, foredragsholdere og utstillere på Arbeidsmiljødagene! Vi håper dagene var både nyttige og hyggelige, og at du som deltok tar deg tid til å gi oss tilbakemelding når du mottar spørreundersøkelsen. Her er presentasjonene fra dagene.

Scroll til toppen