Tekst: Turid Børtnes (2000)
De målemetodene som brukes i industrien i dag er ikke gode nok til å avdekke kreftfare. Det viser doktorgradsavhandlingen til biolog Ragne Kristin Bentsen Farmen.
Alle blir utsatt for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere er ekstra utsatt, de eksponeres for opptil 1000 ganger mer enn gjennomsnittet. Vanligvis foregår all måling av forurenset luft på arbeidsplasser som luftmålinger. Men Ragne K. B. Farmens forskningsarbeider viser at prøver av urin, blod og vev hos dem som blir utsatt for eksponeringen gir langt mer nøyaktige resultater.
Det er PAH, stoffer som finnes i sot og tjære, Farmen har konsentrert seg om. Noen av PAH-stoffene er kreftfremkallende, ved at nedbrytningsdeler av stoffene fester seg til celler i kroppen som kan bli skadet, skriver Oslo Universitets forskningsmagasin, Apollon.
Gjennom biologiske målinger av ansatte i elektrokjemisk industri i flere år, har Farmen påvist at det ikke er noen nær sammenheng mellom det kvantumet PAH som skilles ut fra kroppen i urinen og det som måles i pustesonen til de samme personene. PAH tas opp i kroppen ikke bare gjennom luft, men også via huden.
Forskeren mener at systematisk måling av PAH i blod og urin bør bli en naturlig del av bedriftshelsetjenesten ved norske industriarbeidsplasser. Slike biologiske målinger bør komme som et viktig supplement til luftmålinger.
Biologiske målinger tar hensyn til alle opptaksveier for de skadelige stoffene, og de viser hva personen faktisk har fått inn i kroppen. Luftmålinger viser bare hva som er i lufta utenfor. Norge har lenge hatt biologiske grenseverdier for blant annet bly i blodet, men ikke for sot- og tjærestoffer.
Farmen tror også at mennesker reagerer svært forskjellig på eksponering for skadelige stoffer, blant annet er evnen til å reparere skader i cellene helt individuell. Dette reiser spørsmål om det er riktig å fastsette grenseverdier som kanskje er bra nok for flertallet, men som ikke vil være tilstrekkelig for et lite mindretall.
Uansett er det bred enighet om at eksponeringen for kreftfremkallende stoffer må reduseres i norsk industri.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.