Tekst: Paul Norberg (2006)
Når arbeidsløsheten går ned, går sykefraværet opp. Det har arbeidslivsforskere konstatert ved å følge utviklingen gjennom flere tiår.
Det er heller ikke særlig vanskelig å forstå dette. Når etterspørselen etter arbeidskraft blir svært høy, inkluderes også flere som er i risikosonen for sykdom og ulike helseplager.
Selv om denne tendensen blir brutt et og annet år, er langtidsutviklingen ganske åpenbar. Når statsråd Bjarne Håkon Hanssen fornekter forskernes entydige resultater, slik han blant annet gjorde i sitt innlegg på Arbeidsmiljøkongressen i Bergen, så mister han tillit.
Regjeringens agenda er fortsatt å bruke sykefraværet som en brekkstang for å spare inn drøyt 2,5 milliarder kroner på statsbudsjettet. Det er også innsparingsgevinsten som er utgangspunktet for det utvalget som nå sitter sammen for å vurdere hvordan sykefraværet skal bli lavere.
Men det er tydelig at utvalgsleder Stoltenberg og statsråd Hanssen driver med aktiv båstenkning. Som overlege Håkon Lasse Leira skriver i sin arbeidsmedisinspalte (http://arbeidsmiljo.pht.no/xp/pub/div/temaer/arbeidsmedisin/190020), så har ikke staten beregnet inn den høye sysselsettingen, som vil gi en betydelig innsparing i arbeidsledighetstrygden.
Tallet på sysselsatte økte med 61.000 fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006. Halvparten av dette var personer med deltidsarbeid, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.
Økningen i deltidssysselsettingen skjedde særlig blant kvinner. Næringene med sterkest sysselsettingsvekst var innen tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Til sammen økte tallet på sysselsatte i de to næringsgruppene med 40.000 personer fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006.
Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen var det i gjennomsnitt 18.000 færre arbeidsledige i 2. kvartal 2006 enn i 2. kvartal 2005. Tendensen er at det fortsatt er behov for flere sysselsatte, også inn i 2007, og her ligger en milliardinnsparing på statsbudsjettet. Denne innsparingen må vurderes i sammenheng med utgiftene til sykefravær.
Dette er tall som Sykefraværsutvalget må ta inn over seg. Og regjeringsmedlemmene i utvalget må snarest slutte med å male fanden på veggen på grunn av en endring i sykefraværet på mindre enn et halvt prosentpoeng fra 2005 til 2006. Arbeids- og inkluderingsdepartementet bør konsentrere seg om å gi gode rammer for arbeidslivsforskningen, og stimulere alle de gode kreftene som daglig jobber aktivt for å bedre arbeidsforholdene på norske arbeidsplasser.