Tekst: Mats Løvstad (2010)
Osloskolen er blant landets beste på nasjonale prøver. Utdanningsforbundet Oslo mener antallet tester er ute av kontroll, og at tilstanden bak resultatene ikke er like rosenrød.
Ole Otterstad har mange år som lærer i grunnskolen bak seg, men er nå ansatt i Utdanningsforbundet Oslo. Han mener kravene til mengden dokumentasjon og testing skaper en ugunstig situasjon for både lærer og elev. - Som profesjonelle pedagoger føler vi ikke et behov for alle prøvene.
Enormt antall prøver Med kartleggingsprøver, nasjonale prøver og egne Oslo-prøver, i tillegg til ordinære prøver, vil en vanlig elev i 8.klasse ha rundt 100 prøver per år. Torger Ødegaard (H) er skolebyråd i Oslo. Han mener Otterstad heller burde bekymre seg for manglende lese- og matematikkferdigheter i skolesystemet. - Vi har fått påvist at det er en nøye sammenheng mellom kartleggingen vi gjennomfører, oppfølgingen vi gjør og resultatforbedringen vi har hatt, sier han. - I Oslo har vi et politisk styre som mener at testing og konkurranse i seg selv er kunnskapshevende, sier Otterstad. - Men de gjør vel noe rett på bakgrunn av de resultatene? - Forskning viser at økt testing av elever i hovedsak medfører at elevene blir bedre på nettopp testing, og ikke nødvendigvis lærer så mye mer. Skoler kan ha stor fremgang med hensyn til elevens forutsetninger og utgangspunkt, uten at dette kommer fram i slike målinger.
- Veldig dårlige råd Under en utdanningspolitisk debatt i 2007 fikk Ødegaard kritikk fra enkelte lærere for hvordan Osloskolen ble drevet, og ble spurt om hvorfor han ikke var mer interessert i å ta til seg råd fra lærerstanden. - Jeg synes rådene er dårlige. Jeg begriper ikke hvordan de kan mene at det ikke skal kartlegges, og ikke følges med på hva elevene lærer, sa Ødegaard den gang. Tre år etter forsvarer han uttalelsen. - Jeg har snart besøkt alle Oslos 171 skoler, og snakker med lærere nesten hver uke. Så jeg er ikke med på at det er en generell holdning blant lærere i Osloskolen at jeg ikke hører på det de sier. Ødegaard vil heller ikke høre på Otterstads argument om at offentliggjøring og rangering av kun sluttresultatet på nasjonale prøver, bidrar til å sementere synet på A- og B-skoler. - Veldig få elever i Oslo bytter skole på grunnskolenivå. Jeg tar derfor sterkt avstand fra klistremerkene A- og B-skoler, sier Ødegaard.
Ideologisk debatt - Skoledebatten i Norge styres i alt for stor grad av PISA-testene. En test som skal treffe alle OECD-landene, føler jeg er feil grunnlag å forme norsk skole etter, sier Otterstad. Ødegaard synes argumentene mangler nye motforestillinger. - Når vi har de beste resultatene på norsktester i landet, med en elevflokk som består av en 40 prosents andel minoritetsspråklige, så tyder vel det på at elevene i Oslo også lærer en del? De gode resultatene på nasjonale prøver har gjort at andre skoler nå ønsker å lære av Oslo. - Andre land har hatt denne typen skolepolitikk i flere år enn oss, men har nå begynt å gå vekk fra denne modellen fordi de ser at det ikke fungerer. Dessverre virker det som om Norge må gjøre de samme feilene før man endrer kurs, sier Otterstad. Han mener kravet til målbarhet i skolen er blitt mer et ideologisk spørsmål for høyresiden, enn det å skape best mulig læringsmiljø for flest mulig elever. Dette avviser Ødegaard: - Vi tester ikke for testingens skyld, men for å sjekke at elevene lærer det de skal. Hvis ikke de gjør det, så må man vurdere å sjekke mer. - Ett av hovedpunktene i rapporten fra Tidsbruksutvalget var mindre dokumentasjon. Hva tenker du om det? - Vi skal gjøre mer av det Tidsbruksutvalget vil ha mindre av. Det begrunner jeg med en nøye sammenheng mellom kartlegging, åpenhet og oppfølging i forhold til læring. Skolen er den viktigste institusjonen vi har til å bidra til sosial mobilitet, og utdanningspolitikk er også sosialpolitikk.
Les også at tidligere stortingspolitiker Rolf Reikvam (SV) mener skolen i Oslo har gått bakover i tid.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.