Lysflimmer stresser oss mer enn vi tror

Tekst: Turid Børtnes (2002)

Bruk høyfrekvensrør Forskerne har ingen forklaring på hvorfor enkelte ellers helt friske grupper reagerer slik ut over at det skjer en påvirkning av det sentrale nervesystemet. De anbefaler at det installeres høyfrekventbelysning i stedet for vanlige lysstoffrør ved virksomheter som skal bygge om eller ved alle nybygg som et forsiktighetsprinsipp. Denne belysningen er så godt som flimmerfri, påvirker ikke hjernen og vil i lengden ikke koste mer enn vanlige lysstoffrør fordi elforbruket blir noe lavere. Dataskjermer kan også være langt fra flimmerfrie, noe man nå tror kan være en viktig faktor ved forskjellige former for helseproblemer ved skjermarbeid.

- Unngå skjermflimmer - Dagens dataskjermer har så høye frekvenser at dette ikke burde være noe problem ved moderne dataarbeidsplasser. Hvis en skjerm flimrer, skyldes det gale innstillinger i forbindelse med installasjonen av programvaren, sier professor Kjell Hansson Mild ved Arbetslivsinstitutet. Professor Mild anbefaler å stille skjermen inn på minimum 85 Herzt og helst 100 Herzt. Skjermen vil da være flimmerfri. Det er særlig ved arbeid som krever at oppmerksomheten rettes litt til siden for skjermen at slik flimring kan være sjenerende. En tror også at en flimrende skjerm kan være en av mange faktorer som kan gi øyeproblemer ved skjermarbeid.

Dagslys viktig Forskerne har også sett på betydningen av dagslys på arbeidsplassen. En lang rekke undersøkelser konkluderer med at tilgang til dagslys innvirker positivt på mange faktorer som har stor betydning for helse, velbefinnende og arbeidsprestasjoner. Dette bør det derfor tas hensyn til ved planlegging av arbeidsplassene. Mennesket har en døgnrytme på ca 24 timer som blant annet omfatter søvn, våkenhet, omsetting av næringstoffer, hormonproduksjon og ikke minst forandringer i oppmerksomheten. Styringen av disse funksjonene avhenger av indre prosesser, først og fremst i nervesystemet og det endokrine system, som vanligvis kalles den biologiske klokken. Den biologiske klokken er avhengig av lyset, den synkroniseres med dagslyset, spesielt om morgenen og kvelden. Særlig om vinteren er det viktig at personer som oppholder seg innendørs har tilgang på dagslys gjennom vinduene. Ellers påvirkes den biologiske klokken, noe som får negative konsekvenser for velvære og arbeidsevne.

Men dagslysrør er ikke best På den annen side har ikke forskergruppen funnet belegg for å hevde at såkalte dagslysrør, eller fullfargelysrør som de også kalles, er bedre for synsfunksjoner, prestasjoner, helse eller velvære enn andre typer lysstoffrør. Forskerne har gått gjennom både laboratoriestudier og feltstudier uten å finne bevis for at disse lysstoffrørene fungerer bedre enn lys med en annen spektralfordeling. Flimmer fra lysrør og dataskjermer har ikke fått like stor oppmerksomhet i Sverige, og for den del i Norge, som i andre deler av verden. En ser ikke bort i fra at usynlig flimring kan være en faktor av betydning for personer som plages med det som kalles el-overfølsomhet. Det er Arbetslivsinstitutet som står bak forskningsrapporten som er laget på oppdrag fra det svenske Arbetsmiljöverket.