Tekst: Håkon Lasse Leir (2002)
På 1990-tallet ble det meldt om lag 100 tilfeller av varige løsemiddelskader til Arbeidstilsynet hvert år. En løsemiddelskade i denne sammenhengen er en varig hjerneskade forårsaket at mange års arbeid med organiske løsemidler. Det er først og fremst hukommelse og konsentrasjonsevne som blir rammet.
Hjerneskader av denne typen kan ikke behandles, de må forebygges. Det har vært drevet omfattende forebyggende arbeid mot denne lidelsen siden tidlig på 1980- tallet. Dette arbeidet har altså ikke vært tilstrekkelig og det kan være på tide å tenke gjennom situasjonen på nytt. Nå viser riktignok statistikken de siste to årene en reduksjon i antall meldinger, men det er for tidlig å si om dette representerer en reell nedgang eller bare en bølgedal og at tallene vil stige igjen. Det har skjedd før. Det er leger som skal melde yrkessykdommer til Arbeidstilsynet. En melding skal sendes når legen antar at sykdommen skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon( Arbeidsmiljøloven §22). Det er altså ikke noe krav at pasienten skal være ferdig undersøkt, noe som kan ta mange måneder, noen ganger år. Bakgrunnen er at Arbeidstilsynet ønsker melding raskt, meningen er jo at kunnskap om et tilfelle av yrkessykdom skal brukes for å forhindre nye tilfeller. Vi har nettopp gått igjennom journalene til personer som ble meldt til Arbeidstilsynet i 1998 og 1999 fra en av de 7 norske arbeidsmedisinske avdelingene. Et inntrykk fra denne gjennomgangen er at pasientene blir henvist til utredning først når de har symptomer på svikt i hukommelse og konsentrasjonsevne. Dette er symptomer som tyder på at skaden allerede er blitt varig. Det har vært gjort mange oppfølgingsundersøkelser av personer med løsemiddelskade. Det har vist seg at selv om personene kommer bort fra løsemidlene så blir verken hukommelsen eller konsentrasjonsevnen bedre. Skaden har allerede skjedd og kan ikke rettes opp. Det er altså for seint å reagere når hukommelsen begynner å svikte. Det må reageres tidligere i forløpet.
Hva skal en reagerer på?
Ved for høy eksponering gir organiske løsemidler akutt hodepine, trøtthet og kvalme, kanskje også rusfølelse. Dette er symptomer som viser at personen egentlig er forgiftet. Det er disse symptomene det må reageres på. Dersom det ikke skjer og eksponeringen får vedvare vil den over år føre til varige skader på blant annet hukommelse og konsentrasjonsevne. Personen vil bli løsemiddelskadd. Det er en vanlig oppfatning at eksponeringen for løsemidler har blitt mye mindre enn før. I tråd med dette har bedriftshelsetjenestens interesse for kjemisk helserisiko generelt gått ned. Inntrykket av redusert eksponering lar seg ikke bekrefte gjennom det som er gjort av løsemiddelmålinger i Norge de siste 20 åra. Det at antallet meldte skader holder seg høgt viser også for at eksponeringsnivåene fortsatt er for høye.
Bedriftshelsetjenestens ansvar
Skal vi få gjort noe som virkelig monner når det gjelder løsemiddelskadene må bedriftshelsetjenestene bli mer aktive. Vi på de arbeidsmedisinske avdelingene mangler nærkontakten med arbeidsplassene og fastlegene mangler som oftest kunnskapen som trengs. Bedriftshelsetjenesten har både nærhet og kunnskap. .Det er den som er nærmest til å reagerer på de akutte symptomene. Personer som arbeider med organiske løsemidler må følges opp tett og kontinuerlig. Minst en gang i året må de spørres om hodepine, trøtthet og kvalme. Dersom det forekommer må det gjøres noe med eksponeringen. Personen kan også henvises til utredning med spørsmål om løsemiddelskade, men det har han ikke så lenge hukommelsen og konsentrasjonsevnen er i orden. Det viktige er å reagere på akutte symptomer med å forbedre arbeidsmiljøet.
