Tekst: Turid Børtnes (2000)
15 års arbeid for å forebygge løsemiddelskader har ikke gitt særlig resultater. Til tross for innsatsen registreres det nesten like mange tilfeller av kroniske hjerneskader som skyldes løsemidler i dag, som da kampen mot disse skadene startet.
Overlege Håkon Lasse Leira og hans kolleger ved arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim er forundret over at det ikke har vært noen særlig nedgang.
Arbeidsmedisinsk avdeling har nå fått støtte fra NHOs arbeidsmiljøfond til to prosjekt om løsemiddelskader.
Selv om den eksponeringen enkelte pasienter har vært utsatt for, ikke lenger vil skje i deres bransje i dag, er det grunn til å tro at eksponeringen ikke har gått ned så mye som fagfolk har trodd. Gjennom analyser og yrkeshygieniske vurderinger av dagens situasjon vil forskerne forsøke å finne ut om det er spesielle eksponeringssituasjoner som det forebyggende arbeidet bør konsentreres om.
I prosjekt nummer to skal arbeidsmedisinerne forsøke å komme frem til en modell for en mer enhetlig vurdering av slike skader
Foreløpig har ikke arbeidsmedisinerne eksakte kunnskaper om hvilke bransjer og yrker som er mest utsatt for skader av denne typen. I en god del yrker er eksponeringen redusert på grunn av nye arbeidsprosesser og bruk av godt verneutstyr. Dessuten benyttes det stadig flere produkter uten løsemidler, slik som vannbasert maling og lakk.
Det finnes likevel utsatte yrkesgrupper, slik som sprøytemalere, som omfatter 3.000 til 4.000 personer. De reiser fra sted til sted og maler installasjoner i Nordsjøen, båter, bruer og andre store konstruksjoner. Dette er vår tids rallare, mener Leira.
Det er vanskelig å stille en sikker diagnose på løsemiddelskader. Ved å systematisere mye av det som finnes av data på området i norsk arbeidsliv, skal forskerne prøve å utvikle en modell for å få en mer enhetlig vurdering av eksponering og medisinske funn. Det er ikke enkelt å sammenligne en som har vært utsatt for 20 enkeltkomponenter med en plaststøper for eksempel, som har arbeidet med to løsemiddelkomponenter.
En slik modell skal brukes i et samarbeid med norske arbeidsmedisinske avdelinger for å få en enhetlig vurdering av løsemiddelpasienter i Norge.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.