Lønnet permisjon for å ta seg av foreldre

YS Stat, LO Stat og Unio ønsker at omsorg for eldre skal gi rett til lønnet permisjon.

Tekst: Grethe Ettung (2010)

YS Stat, LO Stat og Unio ønsker at omsorg for eldre skal gi rett til lønnet permisjon.

Et av kravene under det pågående oppgjøret i statlig sektor er ti dagers lønnet permisjon for å ta seg av pleietrengende foreldre, på lik linje med omsorg for syke barn.

Dobbeltarbeid og dårlig samvittighet - Antallet eldre øker langt raskere enn plassene på eldreinstitusjonene, og mange av oss må ta et aktivt ansvar for foreldrene våre, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Han påpeker at stadig flere sliter seg ut fysisk og mentalt som resultat av dobbeltarbeidet, dårlig samvittighet og følelsen av utilstrekkelighet.

- Mange makter ikke å gi en håndsrekning til pleietrengende foreldre uten at det går negativt ut over noe, som barn og jobb, sier Tore Eugen Kvalheim, leder i YS.

Kvalheim mener dette resulterer i at mange arbeidstakere må sykmelde seg for å ha mulighet til å ta vare på foreldrene sine. Har de rett på noen dager fra arbeidsgiver til dette, er det i beste fall en ordning uten krav på lønn.

Vil ha helhetlig livsfasepolitikk Før jul vedtok regjeringen at arbeidstakere skal få rett til ti dagers permisjon for å gi nødvendig omsorg til nære voksne pårørende. Bestemmelsen gir imidlertid kun rett til permisjon fra arbeidet. Spørsmålet om eventuelt lønnet permisjon må avtales mellom partene. - Nå er det på tide at vi får en helhetlig livsfasepolitikk i arbeidslivet, som også innebærer muligheten for arbeidstagere til å få tilrettelagt arbeidstid, slik at de kan kombinere det med omsorg for eldre, poengterer Kvalheim. I lønnsforhandlingene som nå pågår, krever blant andre YS at omsorg for eldre som trenger pleie, skal gi rett til lønnet permisjon på lik linje med omsorg for syke barn. I første omgang kreves ti dagers lønnet permisjon. - Dette er et lite bidrag for å hjelpe de som av en eller annen grunn ønsker å ta seg av pleietrengende foreldre. Kvalheim understreker at kravet er viktig sett fra arbeidstakernes side. Rett til permisjon uten lønn gir fort sosiale skjevheter ved at det er de med god økonomi som får størst mulighet til å ta ut slik permisjon.

Sett fra et likestillingsperspektiv YS-lederen viser til Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) som mener at en rett til økonomisk kompensasjon hadde vært det mest hensiktsmessige sett fra et likestillingsperspektiv. Ettersom menn gjennomgående tjener mer enn kvinner, blir det økonomiske tapet for familien størst når mannen tar permisjon. Uten kompensasjon mener BLD at økonomiske betraktninger vil kunne begrense familiens handlingsvalg. YS tror det i fremtiden vil bli like naturlig å ta seg fri fra jobben for å pleie egne foreldre, som det i dag er for å pleie syke barn. - Dette vil gi en vinn/vinn-situasjon for alle. Både for barn som ønsker å pleie sine foreldre, for de eldre som får en mer verdig alderdom og ikke minst for samfunnet, som sparer mye på at familier selv tar ansvar for omsorg.

Endring i arbeidsmiljøloven vedrørende psykososialt arbeidsmiljø

09 april 2025

Fredag den 4 april 2025 vedtok regjeringen at endringer i arbeidsmiljøloven skal tydeliggjøre ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Hva endringene blir helt konkret, er nå opp til Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet. Vi heier på dette

Emosjonelt arbeid – vi inviterer til foredrag på Verdens arbeidsmiljødag

13 mars 2025

Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.

Roller spiller en rolle

06 februar 2025

Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.

Scroll til toppen