Tekst: Paul Norberg (2000)
Forsker Thore K. Karlsen møter sterk motstand for sin påstand i Arbeidsmiljø nr. 2 om at tillitsmannsordningen er i ferd med å råtne på rot.
Fra flere hold i LO-systemet hevdes det at Karlsens forskning ikke holder mål, og Pål Lynne <I>Hansen<P> i arbeidslivs- og næringslivsavdelingen slår fast at tillitsmannsapparatet står rotfast og stødig i norske bedrifter.
Selv om rollen til de tillitsvalgte ble debattert i prosjektet Bedriftsutvikling 2000, var det et syltynt materiale som fikk Thore K. Karlsen til å trekke sine bastante konklusjoner. Med utgangspunkt i studier fra ti bedrifter slår han fast at det er store kløfter mellom tillitsvalgte og de øvrige ansatte. For å være litt forsiktig; dette er en drøy påstand. Vi som jobber aktivt i fagbevegelsen vet at titusenvis av tillitsvalgte driver sin virksomhet i meget nær kontakt med grunnplanet. Tradisjonelt er de både forhandlere, beskyttere og overvåkere av sine medlemmer. De siste årene er tillitsmannsordningen blitt langt mer kompleks. Det stilles krav til deltakelse i strategisk bedriftsutvikling, bygging av intern bedriftsorganisasjon og allerede i planleggingsfasen skal de tillitsvalgte og verneombudet inn for å vurdere tilrettelegging av produksjon og arbeidsforhold. Kort sagt: De tillitsvalgte er langt mer involvert i hele bedriftens ve og vel enn tidligere samtidig som de ivaretar de tradisjonelle rollene, sier Pål Lynne Hansen.
Er det ikke en mulighet for at du vurderer Thore K. Karlsens konklusjoner altfor subjektivt?
Det er naturligvis ikke vanskelig å finne en del trekk av den typen Karlsen påpeker i norske bedrifter. Poenget mitt er at grunnlaget for hans resultater er så tynt at det er umulig å trekke
de prinsipielle konklusjonene som han fremfører i Arbeidsmiljø nr. 2. For meg fortoner påstandene seg som en kollektiv fornærmelse mot et meget dyktig sjikt av tillitsvalgte, mener Lynne Hansen.