Livsstil - noe for bedriftshelse­tjenesten?

Tekst: Turid Børtnes (2009)

- Ja, i de tilfellene vi ser at ansatte har betydelige helseproblemer som har sammenheng med livsstilen, og de trenger faglig hjelp for å klare en omlegging.

Uttalelsen kommer fra bedriftssykepleier Randi Ajer, tidligere tilknyttet bedriftshelsetjenesten ved Tine Meieriet Øst, Kalbakken i Oslo. Der satte BHT i gang et prosjekt for å hjelpe fem ansatte med store helseproblemer og betydelig overvekt. Flesteparten hadde nøkkelstillinger i bedriften med stressende og lange dager, der langvarige sykmeldinger ville skapt betydelige problemer.

Store helsegevinster

Nå har prosjektet pågått i nærmere to år og helsegevinstene har vært store, opplyser Randi Ajer. Flere av de ansatte sto i fare for å bli sykmeldt omgående, blant annet på grunn av svært høyt blodtrykk. Etter fire måneder med regelmessig fysisk trening, kostveiledning og ukentlig oppfølging fra bedriftshelsetjenesten, var blodtrykket nær normalisert for alle. En deltaker, som hadde diabetes 2, oppnådde normalt blodsukker og kunne kaste medisinene sine. Alle fikk bedre allmenntilstand, de sov bedre og hadde større overskudd. Randi Ajer følger fortsatt opp de ansatte i prosjektet til Tine Meieriet på deltid, men har nå skiftet jobb og arbeider i firmaet Gymtimen. Der jobber hun sammen med Fred Børre Lundberg og Knut Leo Abrahamsen, blant annet med å bistå bedriftshelsetjenester som trenger hjelp til å gjennomføre livsstilendringer hos sine kunder. Fysisk aktivitet kan drives alle steder, sier (f.v.) Fred Børre Lundberg, Randi Ajer og Knut Leo Abrahamsen, her i en frisk snøballkamp utenfor jobblokalene.

- Ikke slanking

• Skal en endre på folks livsstil, må en fokusere på fysisk aktivitet, poengterer Ajer. Hun hever pekefingeren: Vi legger også vekt på kostholdsveiledning, men det er ikke lov å bruke ordet slanking. Hun får uforbeholden støtte hos sine to kolleger, som ikke minst er kjent gjennom sine prestasjoner innen toppidretten som kombinertløpere.
• Hvordan klarer dere å få med og motivere dem som har de største problemene og i tillegg kanskje sliter med betydelig overvekt?
• Folk i denne situasjonen skjønner selv at de har helseproblemer og at de bør gjøre noe med det. Men de trenger hjelp. Fastlegene har verken tid eller kapasitet til så tett oppfølging som en radikal omlegging av livsstilen forutsetter. De fleste har prøvd slanking, men det holder ikke å fortelle folk at de må spise sunnere, kutte ut all snop og mosjonere mye. De må ha hjelp til å komme i gang, de må synes det er morsomt, og de trenger støtte, veiledning og kunnskap underveis.

- Det skal være gøy

• Vi må gjøre det enkelt. Det første vi fortalte deltakerne våre var at de må spise minst fem måltider om dagen, for å få et jevnt blodsukker og øke forbrenningen. Det falt i god jord. Mange tror de må sulte seg for å gå ned i vekt, det er ikke riktig. - Dette er et lavterskeltilbud, alle kan være med. Det eneste vi krever er at deltakerne kan gå og at det er tilgang på frisk luft, sier Knut Leo Abrahamsen. - Vi trenger ikke en perfekt kropp, men en velfungerende en. Vi bruker de mulighetene som finnes utendørs ved bedriften, og et treningsopplegg som innebærer bevegelse og økt puls. Opplegget må tilpasses hver deltaker, mange har ikke rørt seg særlig på flere år.

På jobben

• Det er en styrke at opplegget gjennomføres i vanlige omgivelser på jobben. Der er deltakerne først og fremst kjent for sin jobbkompetanse, og føler seg ikke stigmatisert. Det er ellers viktig å bruke tid på hver enkelt, forklare hva som skjer, motivere og oppmuntre. Deltakerne fra Tine er nå fulgt i halvannet år og de skal følges ytterligere et halvt år. Gevinsten er langt bedre helse og mer overskudd, redusert risiko for en rekke alvorlige livsstilsykdommer og et bedre og mer aktivt sosialt liv, sier trekløveret Ajer, Abrahamsen og Lundberg.