Lite penger til arbeidslivsforskning

Tekst: Morten Dahl (2001)

Overraskende lite til arbeidslivsforskning

Den svenske arbeidslivsforskningen utgjør bare 2 prosent av den totale forskningen i vårt naboland. Det går fram av en undersøkelse forsker Michael Nydèn har foretatt på oppdrag fra det nylig nedlagte Rådet for arbetslivsforskning (Ralf).

Det er første gang svenskene har gjort en kartlegging av hvor mye arbeidslivsforskning som egentlig foregår i landet. Og Nydèn er svært overrasket over resultatet.

• Jeg er overrasket over at det ikke brukes mer midler til arbeidsmiljøforskning ikke minst med tanke på hvilken betydning arbeidslivet har i samfunnet, sier Linkøping-forskeren. Han sammenlikner med miljøforskningen, som det satses fire ganger mer på enn hva som er tilfellet med arbeidsmiljøforskningen.

Høyt kvalifiserte

Nydèn har sett nærmere på forskningen ved Sveriges universitet og høyskoler, og det er altså bare 2 prosent av den totale forskningen som kommer arbeidsmiljøet til gode.

Det er til sammen 316 årsverk som jobber med arbeidslivsforskning, og under halvparten av forskeroppdragene utføres av doktorander. Det er ifølge Nydèn en lavere andel enn for eksempel teknisk og naturvitenskapelig forskning. På den annen side er det flere professorer som forsker på arbeidsmiljø enn innenfor de to andre nevnte fagfeltene.

• Det tyder på at det er mer kvalifiserte forskere som utfører arbeidslivsforskningen, sier Nydèn, og legger til at hele 45 prosent av forskerne er kvinner. En femdel av all svensk arbeidslivsforskning skjer ved Stockholms universitet, tett fulgt av universitetene i byene Luleå, Linkøping, Uppsala og Gøteborg.

Lite fra EU

Det er i all hovedsak svenske myndigheter som finansierer arbeidslivsforskningen. Hele 89 prosent av midlene kommer herfra. Bedrifter og private stiftelser bidrar med 6 prosent, mens EU kommer opp med bare 2 prosent.

• Jeg er overrasket over at private bedrifter ikke er mer interessert i å bidra i kunnskapsprosessen og kvalitetsutviklingen i arbeidslivet, sier Nydèn til Ralfs eget blad, Arbetsliv i fokus. Nydèn er ikke optimistisk for den svenske arbeidslivsforskningen i framtiden. Han er redd for at nedleggelsen av Ralf kan føre til et tilbakeslag for denne forskningen.

Ralf ble fra nyttår delt inn i to ulike forskningsområder Forskningsrådet for arbeidsliv og sosialvitenskap (FAS) og Verket for innovasjonssystem (VINNOVA).

Som i Norge

Mens svenskene bruker om lag 550 millioner kroner på arbeidslivsforskning, er det tilsvarende tallet i Norge på 140 millioner kroner. Flere i forskningsmiljøene har ropt et varsko om at Norge sakker akterut i arbeidslivsforskningen grunnet for lite bevilgninger. Det er ikke laget en tilsvarende undersøkelse i Norge som det Nydèn har gjort i Sverige, men med sine knappe 140 millioner til rådighet er det lite som tyder på at situasjonen er annerledes her hjemme.