Tekst: Mats Løvstad (2010)
Jeg vil heller ha handling fremfor holdning, var beskjeden fra Claus Jervell i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Han påstår å være er en av de i Norge som har lest flest årsrapporter, for å finne ut hvordan det jobbes med likestilling. Jervell er ikke i tvil hvor skoen trykker mest.
- Vi tenker ofte at miljøet på arbeidsplassen ligger fast, og hvis noen ikke passer inn er den personen det er noe galt med. Det holder ikke hvis man ønsker å være en god bedrift, sa Jervell og stirret hardt på en sal full av verneombud fra hele Norge.
Kokk i Kina
For å illustrere hvorfor norske arbeidsplasser ofte feiler i møte med arbeidere fra andre kulturer, fortalte Jervell om den gangen han, som eneste utledning, jobbet som kokk på et femstjerners hotell i Kina.
- Ingen kunne forklare meg systemene de fulgte, fordi de var så selvfølgelige. Det var ikke bevisst diskriminering fra deres side. Slik er det på mange norske arbeidsplasser også; du bør være en av gutta for å passe inn. Nå ble riktignok jeg ansatt for å tilføre dem noe de ikke hadde, men når jeg sa hva som var galt ble det problemer. De var enige i alt skulle bli bedre, men samtidig skulle ingenting endres. Den situasjonen tror jeg kan overføres til Norge.
På med nye briller
Jervell mener endringene som ofte må til er på systemnivå, samtidig som vi må være villige til å forandre oss selv. Det er ikke alltid så lett.
- Viljen til å jobbe for et likestilt arbeidsmiljø blir ofte lagt i en skuff, selv om det ikke nødvendigvis er bevisst. Det skorter ofte på kunnskap, mener han og hevder at likestilling har blitt et ord som har fått mer symbolsk enn konkret betydning i dagens norske arbeidsliv.
- Er vi så egentlig så likestilte som vi liker å tro? Skattelistene viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn bare øker. Det er på tide at vi begynner å se på våre egne bedrifter med nye briller hvis vi skal jobbe for et likestilt arbeidsmiljø. Veldig lite av diskrimineringen i arbeidslivet grunner i at noen vil det. Det bunner ofte i innbakte systemer, og da kan det være greit å se ting litt utenfra av og til, understreket Jervell.
Engasjer deg
Vi kommer ingen vei med gode holdninger alene, mener Jervell. I arbeidslivet er det handlinger som gjelder.
- Spørsmålet du må stille deg som verneombud (VO) er hva den rollen faktisk innebærer, og hva du faktisk gjør for å oppfylle den rollen. Likestilt HMS-arbeid er ikke er arbeid du blir ferdig med, det pågår kontinuerlig.
Selv om det er indirekte diskriminering som er mest vanlig, er det fortsatt grupper som fortsatt opplever å bli utestengt i mer direkte form.
- Det føles nesten utrolig å prate om dette i 2010, men graviditet skal altså ikke vektlegges i en ansettelsessituasjon. Det er utelukkende kvalifikasjonene. Dette får vi fortsatt mange henvendelser på. Det andre er aldersgrenser i forhold til jobbannonser der for eksempel folk mellom 25-35 år blir oppfordret til å søke, forteller Jervell.
- Viktig å utfordre det etablerte
Jervell mener mange arbeidsgivere ofte har feil fokus i forhold til aktivitetsplikten.
- Det er deres ansvar å systematisere dette i deres bedrift. Målet med aktivitetsplikten er å overvinne barrierer mot likestilling, ikke å plassere skyld om hvordan barrieren har oppstått.
Han etterlyser at flere tør å utfordre disse etablerte kulturene,
- Sett det på dagsorden, selv om det kan være vanskelig. En arbeidsplass med bare menn kan ha et kjempegodt arbeidsmiljø, også begynner det en kvinne der. Så får den kvinnen er dårlig arbeidsmiljø på grunn av kulturen som råder der. Da er det viktig å tørre å utfordre det etablerte.
Mange arbeidsplassers rutiner oppfattes som nøytrale av arbeidsplassen selv fordi de ofte er utformet av de som selv er innenfor.
- Endring skaper dermed problemer. Ensidige arbeidsplasser takler ikke alltid mangfold, og det er det deres oppgave å gjøre noe med, avsluttet han med tydelig adresse til salen.