Lavpris kan uthule BHT-plikten

(2010)

De er ikke alene om dette prisnivået. Flere større kommuner opererer med tilsvarende priser. Til sammenligning ligger gjennomsnittsprisen på BHT i Norge på bortimot det ti-dobbelte, 1.000-2.000 kr/ansatt og år. Noen mener at selv dette er alt for lite(3). Til gjengjeld tyder mye på at en god BHT kan være svært lønnsomt for virksomhetene med en gevinst på fra fem til ti ganger innsatsen(3-8).

Åtte nye bransjer

Mer og bedre bedriftshelsetjeneste ble innført fra 1/1-2010(1). Åtte nye bransjer fikk BHT-plikt og økte dermed omfanget fra 600.000 arbeidstakere til over 1,2 mil. Samtidig ble det stilt krav om kompetanse til BHT i form av en godkjenningsordning (2), en logisk oppfølging av BHT-plikten. Man kan vanskelig stille krav om at noen skal kjøpe en tjeneste uten at det stilles krav til leverandøren av tjenesten.

Mange er godkjent

Mange BHT har søkt om godkjenning, og flere er allerede blitt godkjent. Det lover bra for kvaliteten. Men godkjenningen regulerer ikke omfanget av tjenestene BHT skal levere. Hva så med de mange nye kundene? Kommunene får nå mange nye arbeids­takere som har krav på BHT-tjenester, blant annet innen skole- og helsesektoren; så mange at Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) visstnok har anbefalt kommunene å tegne BHT-avtale for alle sine ansatte. I disse dager går mange kommuner ut med anbudsinnbydelse. Mange av dem antyder en ekstrem lavpris i anbudsdokumentene, helt ned mot kr. 160,- per ansatt og år.

Arbeidsgivers plikter

Forskriften om pliktig BHT, den såkalte bransjeforskriften, sier ikke noe om hvor mye BHT en virksomhet skal ha. Dette bestemmes ut fra en risikovurdering. Men det forventes at virksomhetene skal bruke BHT til en rekke oppgaver, regulert av BHT-forskriften. Arbeidsgiver skal blant annet sørge for at BHT(2) a) bistår med planlegging og gjennom­føring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr og øvrige arbeidsprosesser c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrol­lere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven § 4-6 g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg I tillegg kommer rapportering om ulike tiltak tilbake til virksomheten.

Lavpris = useriøsitet

Disse oppgavene er så vidt omfattende at de umulig kan leveres for 160 kroner/ansatt og år. Ingen seriøs BHT vil kunne påta seg det. Mange kommuner har tradisjonelt forsøkt å bruke minst mulig penger på BHT, blant annet fordi de har en presset økonomi. Men nå har de fått BHT-plikt og det er ikke uten grunn. Helsesektoren i Norge er blant verstingene med hensyn til HMS-innsats, tidlig pensjonering og høyt sykefravær(9). I skolesektoren er problemene mange og andelen som tidligpensjoneres svært høy(9). Det er derfor liten grunn til å tro at de selv skal fikse problemene med en mikroskopisk støtte fra en BHT. Det er faktisk grunnen til at de har fått BHT-plikt. Men volumet på tjenestene sier altså bransjeforskriften ikke noe om. Gjennom inspeksjoner skal Arbeidstilsynet både kontrollere arbeidsmiljøet og påse at virksomhetene bruker BHT på en riktig måte. De har varslet forsterket tilsyn på virksomhetenes bruk av BHT de nærmeste årene. Hvis det nå blir en innarbeidet praksis at normen for BHT i kommunene blir en lavpris BHT, kan utvidelsen av bransje­forskriften bli helt uten effekt. Her ligger det noen utfordringer for Arbeidstilsynet.