-Lag kjøreregler for bruk av alkohol i jobbsammenheng

Tekst: Turid Børtnes (2005)

- Det er vanskelig å si noe sikkert om det brukes mer alkohol i jobbsammenheng nå enn før. I norsk arbeidsliv har vi gjennom årene hatt en meget sterk kultur for å skille arbeid og alkoholbruk, sier seniorkonsulent i Arbeidsmiljøsenteret, Geir Stave. Han har arbeidet med rusrelaterte arbeidsmiljøspørsmål gjennom flere år. En undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet for Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) avdekker at det er vanlig med alkohol i sosiale sammenhenger i mange norske bedrifter. Samtidig er det svært mange som ikke driver rusforebyggende arbeid. - Lag kjøreregler Stave har liten tro på en nulltoleranse i forhold til bruk av alkohol. Det vil neppe bli møtt med respekt og forståelse. Han tror mer på en viss toleranse, men med tydelige grenser. - Lag klare kjøreregler for bruk av alkohol i jobbsammenheng. Bruk av alkohol må ikke tolereres i forbindelse med vanlig arbeid. I de gråsonetilfellene der alkohol er tillatt, er det viktig å ha klare begrensninger og gjøre disse kjent for alle ansatte, sier Stave. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de færreste drikker på jobb, men det drikkes oftere i sosiale sammenhenger som julebord, sommerfester, seminarer, kurs og kick-off- eller teambuildingsarrangement. Et fellestrekk for slike arrangement er at bedriftene spanderer mat og drikkevarer. En balansegang Å legge restriksjoner på bruk av alkohol i disse gråsonene er ikke blitt enklere av at alkohol er blitt mer anerkjent som nytelsesmiddel. De fleste synes det er hyggelig med et glass vin til middag og en halvliter sammen med kolleger etter jobb. Mange mener at moderat bruk av alkohol har en positiv virkning på miljøet, noe Geir Stave har forståelse for. De "formelle" tør litt opp, og en blir kjent med kollegene sine på en annen måte enn i jobbsituasjonen. - Men stemningen kan fort snu fra det hyggelige til det stikk motsatte hvis noen i selskapet drikker for mye. Det er også viktig å tenke på at de ansatte er bedriftens ansikt utad. Uheldige episoder i møter med kunder kan få store negative følger. De som av forskjellige årsaker ikke rører alkohol skal også ha det hyggelig. - Tenk alternativt - Ledelsen i en bedrift må ha en klar oppfatning av hvor mye alkohol det er akseptabelt å bruke i sosiale jobbsammenhenger. Hvis bedriften betaler barregningen, må ledelsen si fra om hvor mange enheter det gjelder per person. Den øverste leder som er med på arrangementet, må selv vise ansvar og si fra når det er nok. Vedkommende må derfor ha et bevisst forhold til egen alkoholbruk. Geir Stave minner om at det er mulig å tenke alternativt. Han kjenner bedrifter som med tort suksess har invitert alle ansatte med familie på høyfjellshotell i stedet for det tradisjonelle julebordet. Ved å reise i lavsesongen behøver det ikke å bli dyrere. God ruspolitikk Stave har ingen tro på moralske pekefingrer. Det gjelder også ved sammensetningen av bedriftens AKAN-utvalg. Her er det viktig å trekke med seg unge mennesker. Det vil dessuten gjøre bedriften bedre rustet til å fange opp andre trender og vaner når det gjelder rusmiddelbruk, for eksempel narkotika og medisiner. AKAN-utvalget eller -kontakten i bedriften skal bidra til at ansatte med rusproblemer får hjelp. En god rusmiddelpolitikk handler om sikkerhet og ivaretakelse. Den enkelte må få nødvendig støtte og omsorg, samtidig må det tas tilstrekkelig hensyn til arbeidsplassen og bedriften. - I siste instans er det ledelsen som har ansvaret, men en god ruspolitikk handler også om klare retningslinjer, aktive verneombud og AKAN-utvalg og støttende kolleger. Arbeidsmiljø nr.5 - 2005