Tekst: Turid Børtnes (2005)
- Det finnes mange andre land som vet mye om helse, miljø og sikkerhet. Norge har ikke enerett på de rette svarene og de riktige forebyggende aktivitetene.
Vi har nå klart å redusere fraværet i Norge gjennom IA-avtalen, men hvordan står det til med sykeligheten? Jens Borge, direktør for helse og sikkerhet i Norske Skogindustrier ASA, et verdensomspennende norsk konsern med mer enn 7.000 ansatte, hvorav 1.500 i Norge, er vant til å jobbe globalt. Den ene uken kan han være på Norske Skogs fabrikk i Chile, for så å besøke konsernets bedrifter i Australasia eller Europa. De internasjonale bedriftskultur-erfaringene har gitt han et nyansert syn på hva arbeidstakere i andre land og verdensdeler klarer på HMS-området.
Løft blikket!
Norske Skog har bedrifter i alle verdensdeler bortsett fra Afrika. Arbeidstakerne ved konsernets anlegg i alle land er svært fokusert på å dele "best practise og lære av andre. - Vi har et utviklingspotensial i Norge som vi ennå ikke har klart å ta helt ut. Vi gjør mye bra innenfor mange bransjer og industrier, men land utenfor Norge er flinkere til å lære av hverandre. Det handler om å utvikle det vi er best på og samtidig være ydmyke og se "ut av vinduet" mer enn i "eget speil" når morgendagens aktiviteter skal planlegges. Borge synes ikke norske virksomheter generelt er flinke nok til å jobbe aktivt forebyggende, og den enkelte arbeidstaker tar for lite ansvar for helse og sikkerhet på egen arbeidsplass. Han trekker frem et eksempel fra deres fabrikk i Tsjekkia hvor det å ha en ryddig og ren arbeidsplass er en selvfølge. Det ekstreme tilfellet finner vi likevel i Asia. Og hvorfor skal ikke Europa kunne lære noe herfra?
Utfordringer
En av årsakene til at Norge henger noe etter en del andre land når det gjelder god HMS-kultur, kan være at vi ikke jobber så strukturert som mange andre nasjoner. Borge nevner New Zealand og Australia. Her jobbes det svært systematisk, medarbeiderne følger oppsatte prosedyrer og korrigerer heller atferden enn retningslinjene. Thailand og Korea er andre eksempler, der er det nesten utenkelig å ikke følge gjeldende regelverk. Innen et konsern som Norske Skog er det en utfordring at hver fabrikk er autonom, selv om den er en del av konsernet. Alle retningslinjer må være tilpasset de ulike lands lovgivning. Fabrikkene har visse rammer for HMS som de må holde seg til, men ofte må de foreta lokale tilpasninger. Det er et tankekors for Borge at selv om konsernets fire norske fabrikker har samme regelverk og språk, har de ulike oppfatninger av hvordan ting bør gjøres.
- Norge henger med
Men Borge vil ikke skjære alle over en kam. Det er store forskjeller innbyrdes i de forskjellige landene, både i Norge og også i Europa. - Norske virksomheter henger med i konkurransen på flere områder, for eksempel når det gjelder fagkompetanse. Borge trekker frem konsernets ledelsesverktøy for HMS, Synergi, som er utviklet og laget i Stavanger med et globalt bruksområde. I Norske Skog er det til nå brukere med ni språk, og flere venter på tur. - Norske Skog representerer en industri med mange faremomenter, slik som tunge løft, roterende utstyr, temperatur, trykk og kjemikalier. Tradisjonell prosessindustri med andre ord. Oljeindustrien er av norske myndigheter utpekt til å være ledende innenfor HMS i Norge og det blir spennende å se hvilket ansvar industrien tar for å sørge for erfaringsoverføring til annen norsk industri innenfor HMS. Helse- og sikkerhetsdirektøren nevner også IA-avtalen som et norsk tiltak med stor suksess. Norske Skog Saugbrugs og Norske Skog Skogn var de første norske bedriftene som inngikk en IA-avtale. IA-avtalen har vist at den kan bidra til å få ned sykefraværet. - Men sykeligheten må reduseres for å få varige resultater. Det berører både arbeidslivet og privatlivet. Alle har et ansvar for å ta vare på egen helse, men bedriften skal legge forholdene til rette og sette i verk tiltak som de ansatte i hele verden ser nytteverdien av. Hos oss i Norske Skog sier vi "Take Care 24 Hours" og mener det, sier Borge. Arbeidsmiljø nr.6 - 2005