La andre gjøre jobben

Tekst: Mats Løvstad (2010)

I jakten på innsparing klekkes det stadig ut nye, og kostnadsbesparende metoder for å få arbeid gjort. Crowdsourcing er et av de nyeste skuddene på stammen.

Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Her forsker han blant annet på hvordan teknologi påvirker strategi og arbeidsliv. Han forklarer fenomenet crowdsourcing på følgende måte. - Det fungerer som en slags dugnad der man kombinerer internett og frivillig arbeid til å utvikle nye, eller forbedrede, løsninger.

Krever visse forutsetninger Andersen trekker frem nettleksikonet Wikipedia som det mest kjente eksempelet på vellykket crowdsourcing, som millioner av mennesker i samarbeid har vært med å utvikle og vedlikeholde. - Crowdsourcing er et relativt nytt fenomen, og ikke særlig fremtredene ennå. Noe av årsaken ligger i at det ikke finnes så mye ekspertise på det, men den kanskje viktigste årsaken er at crowdsourcing bare fungerer under spesielle forhold, og det krever at en del grunnleggende forutsetninger er til stede. - Hva går disse forutsetningene ut på? - Det handler jo i stor grad om å mobilisere folk, og å få mange personer til å gjøre litt hver. For at det skal skje, må prosjektet ha troverdighet og jobben må oppleves som meningsfylt. Innsatsen til den enkelte må også være synlig, og det må ikke kreve for mye tid. Derfor er det en fordel hvis arbeidet kan startes og stanses raskt. Jobben bør også være morsom, eller interessant. Belønningen må ligge i selve arbeidet, og ikke det endelige resultatet, forklarer han. Andersen mener derfor at crowdsourcing egner seg best når man ønsker å bygge opp noe raskt, og viser til et eksempel fra Italia noen år tilbake. - Da postvesenet der ble privatisert, skulle folk plutselig betale for å få tilgang på postnummerkatalogen. Da startet noen en motreaksjon, og folk ble bedt om å sende inn postnumrene sine til en database. I løpet av kort tid hadde man opprettet en vel så god og gratis postkatalog, som den originale, sier Andersen.

Har mange bruksområder Andre eksempler har vært mer økonomisk motivert. Amerikanske Goldcorp var på vei mot konkurs da selskapets administrerende direktør lanserte The Goldcorp Challenge. Selskapet offentliggjorde all informasjon om en gammel gullgruve de eide. Det beste forslaget om hvordan man kunne finne mer gull i gruven, ble premiert. Selskapet gikk fra en estimert verdi på 100 millioner, til 9 milliarder. - Når man har et slikt konkurranseelement er det mulig å tjene penger på det, men det vil som sagt bare fungere under gitte forhold, legger Andersen til. Et annet eksempel på vellykket crowdsourcing Andersen velger å trekke fram, stammer også fra USA. - I USA brukes varianter av dette en del internt i bedrifter. For eksempel har elektronikkjeden Best Buy en løsning hvor de rådfører seg med ansatte i butikkene når de skal utvikle nye produkter. De ansatte plukker opp hva kundene liker og ikke liker, og videreformidler dette til ledelsen. Samtidig er de med å utvikle selskapet de jobber for, forklarer Andersen.

Norge har mye å lære Han mener norsk næringsliv kunne vært mye flinkere til å utnytte potensialet som ligger i crowdsourcing, men påpeker at det finnes eksempler også her til lands. Softwarefirmaet TrollTech opererer for eksempel med to versjoner av sin software; en kommersiell versjon, og en gratisversjon til fri bruk. Gratisversjonen har åpen kildekode, og det er denne mer 4500 av TrollTechs kunder i over 60 land, bruker til å rapportere feil, mangler og nye muligheter. Det gjør at TrollTech kontinuerlig oppdaterer produktene sine, og slipper nye versjoner til nedlastning over internett hver dag. - Dermed har selskapet hele tiden en tett og god kontakt med markedet. Er det feil som har sneket seg gjennom kvalitetskontrollen finner kundene dem fort, og ofte retter de selv feilene før de sender dem inn. Denne typen interaksjon gjør at man både får et fellesskap med kundene, samtidig som tjenesten blir bedre, forteller Andersen.

Noe for helsesektoren? Andersen er overbevist om at flere næringer vil benytte denne typen arbeidskraft i fremtiden. Andersen mener for eksempel at helsesektoren kunne være tjent med å benytte crowdsourcing. - I forhold til helsestatistikk kunne det vært en ide. Et av de store problemene i forhold til den typen statistikk er jo at det er vanskelig å få til livsløpsstudier. Med et system der folk selv kunne legge inn informasjon om sin egen helse, vil man kunne få et mye bedre statistikkgrunnlag. Det finnes jo allerede helsesider på nett hvor brukere legger inn informasjon om egne symptomer og lignende, avslutter han.