Tekst: Turid Børtnes (2004)
Innstramningen i uføretrygden, slik at den blir tidsbegrenset, rammer først og fremst kvinner. Etter et halvt år med de nye reglene har det vist seg at to av tre som får lavere tidsbegrenset trygd er kvinner.
Bakgrunnen for regelendringen er at langt flere skal stimuleres til å komme tilbake i arbeid i stedet for å bli passive trygdemottakere resten av livet. Men de som har fått innvilget tidsbegrenset uføretrygd, får en god del lavere trygdeytelse enn de som har full pensjon.
Dobbelt så mange kvinner Ifølge trygdeetaten var det ca 4.500 personer som hadde fått tidsbegrenset uførestønad det første halve året etter at ordningen trådte i kraft ved årsskiftet. Nesten 68 prosent av disse er kvinner. Tendensen er at det først og fremst er de unge, kvinnene og de som har gradert uførepensjon som havner på tidsbegrenset uføretrygd. Dilemmaet er at myndighetene ikke har lykkes med å redusere andelen nye uføre, tvert i mot er det en økning på ni prosent i første halvår i år sammenlignet med samme tidsrom i fjor. En god del av denne økningen skyldes innstramning i rehabiliteringsordningen fra 1. januar i år, ifølge trygdeetaten. Denne innstramningen begrenser hvor lenge man kan gå på rehabiliteringspenger. Trygdeetaten presiserer at de forsetter samarbeidet med Aetat for å få de uførepensjonistene som kan og vil tilbake til arbeidslivet.
Likestillingsreaksjon Fra likestillingshold er det kommet reaksjoner på at det først og fremst er kvinner som rammes av trygdeinnstramningen. Det er langt flere kvinner enn menn som trygdes på grunn av lidelser i muskel- og skjelett, plager som er vanskelige å diagnostisere. Samtidig er det en stor overvekt av kvinner i omsorgsyrker der det er lett å pådra seg slike plager. Nå har likestillingsdirektøren sett på saken og bedt om at det kommer en avklaring på hvilke lidelser som berettiger til forskjellige typer stønad. Flere finner det kritikkverdig at myndighetene ikke har sett at det nye regelverket kan komme til å slå så skjevt ut i kvinners disfavør, og heller ikke har tatt fatt i dette når fakta ligger på bordet.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.