Tekst: Arve Lie (2008)
Kunnskapsbasert bedriftshelsetjeneste handler om at vi våger å stille oss selv tre spørsmål om det vi driver med: "Virker det"? "Er det effektivt?" "Hvordan vet du det?" Kundene som betaler for tjenestene, burde spørre om det samme.
Vi liker gjerne å tro at de fleste helseaktiviteter, enten de drives i regi av en bedriftshelsetjeneste eller annen helsetjeneste, er nyttige og fører til bedre helse, lavere sykefravær og bedre økonomi. Men slik er det ikke bestandig. Et eksempel er fysisk trening som stadig markedsføres som et tiltak som skal få ned sykefraværet, men hvor forskning viser at dette kanskje ikke stemmer (1). Et annet eksempel er at psykologisk debriefing etter ulykker ikke lenger anses som en egnet metode for å forebygge mentale senskader (2;3). Likevel er det fortsatt mange som tilbyr denne typen tjenester. Det er blitt vanligere å stille krav om dokumentasjon på at ting virker. I Norge finnes det et Kunnskapssenter som skal fremme kunnskapsbasert praksis innen helsevesenet. Både under BHT-utredningene i 2001 og i 2007 ble det reist ønske om mer dokumentasjon om nytten av BHT. Nytteverdien av forebyggende tiltak kan ofte være vanskelig å beregne fordi gevinsten ofte kommer lenge etter tiltaket.
Hva er kunnskapsbasert bedriftshelsetjeneste?
Figur 1 (se ovenfor) viser en modell som bygger på prinsippene for kunnskapsbasert praksis innen helsevesenet for øvrig.
Figuren viser at forskningsbasert kunnskap bare er en del av kunnskapsbasert BHT. Man skal i tillegg vurdere om kunnskapen er relevant å bruke for kundens situasjon, og både BHTs erfaring og kundens ønsker og forventninger trekkes inn. Dette er helt i tråd med hva som anses som god etisk praksis.
I dagens stadig mer kommersialiserte BHT-hverdag, er man blitt mer kundeorientert enn man var for 10 år siden. Å gi kunden det kunden vil ha, kan av og til være nødvendig for ikke å miste kontrakten. Da kan det, dessverre, være fristende å se bort fra det øvre hjørnet i trekanten som omhandler forskningsbasert kunnskap, særlig hvis det kolliderer med kundens ønsker.
Tre spørsmål
Kunnskapsbasert BHT handler om at vi våger å stille oss selv tre spørsmål: "virker tiltaket?", "er det effektivt? "og "hvordan vet du det?". Det finnes mye kunnskap, og kunnskapen er mye lettere tilgjengelig enn før, pga internett. De samme spørsmålene burde også kundene stille. De kan neppe se seg tjent med å bruke penger på tiltak som kanskje ikke virker. Av og til kan det være ønskelig å gjennomføre et tiltak selv om man ikke vet sikkert at det virker. Da bør tiltaket legges opp slik at man kan høste kunnskap av det i ettertid.
Fag og fakta eller fakturering?
Mye tyder på at vi snart får en utvidelse av bransjeforskriften for hvilke typer virksomheter som har plikt til å ha BHT og en godkjenningsordning for BHT. Kravet om å dokumentere at man gjør ting som er nyttig, vil neppe bli mindre enn i dag. BHT må selv ta utfordringen gjennom å fokusere mer på fag og fakta enn fakturering av tjenester. Det blir krevende og kan bli givende. Belønningen kan være økt faglig stolthet. Dessuten er vel mange i BHT snart lei av å bli sett på som et frynsegode hvor man sammenlignes med turer for ansatte, firmabil og julebord? For de som ønsker å engasjere seg i kunnskapsbasert praksis, finnes det en liten bok som er utgitt av det finske Cohranesenteret for arbeidshelseområdet, og som kan anbefales (5). Den ligger på nett og er gratis. Kunnskapssenteret har et gratis nettbasert kurs for kunnskapsbasert praksis som ikke er rettet spesielt mot arbeidshelseområdet, men som til gjengjeld er på norsk (6).
Referanser
(1) Brox JI, Froystein O. Health-related quality of life and sickness absence in community nursing home employees: randomized controlled trial of physical exercise. Occup Med (Lond) 2005 Oct;55(7):558-63.
(2) Rose S, Bisson J, Churchill R, Wessely S. Psychological debriefing for preventing post traumatic stress disorder (PTSD). Cochrane Database of Systematic Reviews: Reviews 2002 Issue 2 John Wiley & Sons , Ltd Chichester , UK DOI : 10 1002/14651858 CD000560 2002.
(3) Winje D, Ekeberg Ø, Johansen K, Weisæth L, Ormstad SS, Steiro AK, et al. Psykososiale tiltak ved kriser og ulykker. Kunnskapssenteret; 2007. Report No.: 14.
(4) Straus SE, Richardson WS, Glasziou P, Haynes RB. Evidence-Based Medicine. How to Practice and Teach EBM. 3 ed. Elsevier Churchill Livingstone; 2005.
(5) Verbeek JH, van Dijk FJ. A practical guide for the use of research information to improve the quality of occupational health practice. For occupational and public health professionals. Geneva: World Health Organisation. Occupational and Environmental Health Program; 2006. http://www.who.int/occupational_health/publications/pwh7elr.pdf
(6) Kunnskapssenteret. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis. 2008. Kunnskapssenteret. http://www.kunnskapssenteret.no/Verkt%C3%B8y/3679.cms