Krever næringslivet forskrift for HMS-opplæring?

Tekst: Rolf Røssland (2006)

Den nye arbeidsmiljøloven krever at alle arbeidsgivere skal gjennomgå opplæring i HMS-arbeid (AML §3-5). Dette innebærer at man skal gjennomføre opplæring for å imøtekomme myndighetenes krav til lederkompetanse på HMS-området så raskt som praktisk mulig etter lovens ikrafttredelse. Selv om forskriften som nærmere skal regulere hva en slik opplæring skal inneholde ikke er utarbeidet, betyr ikke det at man kan unnlate å ta opplæringen. I deler av næringslivet oppleves en del uforståelige og uansvarlige holdninger. Både ledere og en del næringslivsorganisasjoner hevder at de ikke trenger å skaffe seg HMS-kompetanse før myndighetene har klar en forskrift. Her er det minst to ting som ikke rimer. Det ene er manglende motivasjon for å skaffe seg kompetanse innen et viktig område som har betydning for både omdømme og økonomi. Blant annet sykefraværet, som det er mye fokus på har en direkte sammenheng med hvilken HMS-kultur som er etablert i virksomheten. Videre utgjør HMS i dag en vesentlig konkurransefaktor i mange bransjer, og alt tyder på det dette også vil gjelde i lang tid framover.

Et paradoks Det andre som ikke rimer er at man ikke vil skaffe seg kompetanse før det foreligger en forskrift. At dette kommer fra næringslivet og næringslivsorganisasjoner er et paradoks da det i de fleste sammenhenger klages på at det er for mange forskifter og for mye detaljstyring. I offshorebransjen er det fokus på å utarbeide lover og forskrifter med funksjonskrav. Dette er godt mottatt, noe som indikerer at offshorebransjen er moden for denne type styring. AML § 3-5 setter funksjonskrav. Det kreves enkelt og greit at arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i HMS-arbeid. Hvilken opplæring og hvor lenge den skal vare, sies det ikke noe om, men den skal selvfølgelig være hensiktsmessig i forhold til lederoppgaven.

Ikke tid til opplæring? Når en del aktører i landbasert industri ikke vil følge lovens krav på grunn av manglende detaljforskrifter, kan man da trekke den konklusjonen at landbasert virksomhet ikke er moden for et regelverk med funksjonskrav? AML § 3-5 setter et krav som er meget enkelt å tilfredsstille. Trenger man detaljerte forskrifter for å klare dette, så må man stille spørsmål ved om det ikke også er nødvendig med detaljforskrifter på mer komplekse områder. I diskusjoner med ledere og en del arbeidsgiverorganisasjoner så argumenteres det med at ledere ikke har tid til å skaffe seg HMS-kompetanse. Resultatet er at det etableres kurs med meget kort varighet og hvor hovedhensikten er å "dokumentere" gjennomføring av HMS-opplæring. Innholdet og effekten av denne type opplæring er av mer tvilsom karakter, og på sikt oppnår man ikke noen positiv effekt med denne type minimumsløsninger. Tvert i mot så sender man som ledere og arbeidsgiverorganisasjoner med denne type atferd signaler om at HMS ikke er viktig. Resultatet kan bli at kostnadene man sparer på å velge billigste løsning på ­lengre sikt medfører store utgifter, både i form av økte utgifter, dårligere inntjening, dårlig omdømme og dermed et totalt sett dårligere forretningsmessig resultat. En annen effekt kan bli at det kommer krav om detaljerte forskrifter for HMS-opplæring av ledere. Hvis dette blir resultatet, kan man lett forutse at kravet ikke blir lavere enn det som i dag er for verneombudsdeltagere i AMU, nemlig minimum 40 timer, noe som ikke nødvendigvis er hensiktsmessig. Det er derfor på høy tid at også ledere i landbaserte virksomheter ser at HMS-arbeid og HMS-kultur er områder som er viktige som konkurransefaktorer og for virksomhetens økonomiske resultat. Og de bør også skaffe seg relevant HMS-kompetanse uten å vente på unødvendige detaljforskrifter.