Tekst: Mats Løvstad (2010)
Personer som har hatt kreft går gjennomsnittlig ned 12 prosent i arbeidsinntekt, og ektefeller til mannlige kreftpasienter rammes spesielt hardt.
Dermed får en husholdning et betydelig inntektsfall når mannen får kreft, men ikke nødvendigvis hvis det er omvendt. - I de tilfellene hvor en kvinne får kreft er det bare hun som går ned i inntekt, mens mannens inntektsutvikling forblir lik som den for menn med ellers friske koner, sier Astri Syse som er en av tre forskere ved Kreftregisteret som står bak studien: "Life after cancer". - Hvorfor er det slik? - Årsaken til denne kjønnsulikheten er ikke klar, og studien kan ikke gi svar på dette, men en mulig forklaring kan være at kvinner i større grad enn menn velger eller ser seg nødt til å yte omsorg hjemme i en slik periode, mener Syse. - Vil dere forske videre på denne kjønnsulikheten? - Ja, vi har fått midler til å undersøke dette videre - med oppdaterte tall. Arbeidet skal etter planen publiseres i løpet av året.
Selv om studien ikke kan gi noe godt svar på den kjønnsmessige ubalansen, så har forskerne kommet frem til tre hypoteser på hvorfor arbeidsinntekten synker når man kommer tilbake i arbeid etter kreft. - En årsak kan være at stillingsandelene synker. En annen kan være at du ikke orker skift og overtid i like stor grad, noe som vanligvis er med på å dra opp lønna. Et tredje moment kan være at du ikke følger det karriereløpet du hadde sett for deg, sier Syse. Et hovedproblem er at ulike velferdsordninger i stor grad forutsetter en rollelikhet blant ektepar. - Inntektskompensasjon følger i hovedsak den syke selv. Kvinnenes inntektsfall kan dermed føre til helse- og velferdsmessige konsekvenser for både ekteparet og kvinnene, sier Syse. Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, er enig. - Dagens ordninger med omsorgs- og pleiepenger for voksne bør bli bedre gjennom blant annet lengre og mer fleksible permisjoner, foreslår han.
Rapporten viser også stor forskjell i effekten kreftsykdom har for personer med høy og lav utdanning. Fall i inntekt ved kreft kan se ut til å henge sammen med utdanningsnivå, noe Syse i rapporten beskriver som "(...) bekymringsfullt i et egalitært samfunn med offentlig helsevesen og diskrimineringsvern". - Vi synes dette er svært interessant, og vil undersøke det videre. Dersom man tar hensyn til "inntekt" fra velferdsordninger blir forskjellen mindre markert. Det kan dermed tenkes at personer med lav inntekt i større grad kompenseres fra offentlige velferdsordninger, som i og for seg er bra, men årsaken til at dette er nødvendig forblir uklar, sier Syse.
Data fra Kreftregisteret er blitt benyttet for å se på hvordan kreftsykdom påvirker en rekke livsforhold, og forskerne har sett på både korte- og langsiktige virkninger. Tendensen synes å være lik to, fem og åtte år fra diagnosetidspunktet; for personer med kreftdiagnose er sannsynligheten for å være i jobb klart redusert. - Likevel forblir de fleste i arbeidslivet. Det er også 30-40 prosent lavere sannsynlighet for at pasientene er i arbeid etter å ha fått diagnosen, men først og fremst viser undersøkelsene at personer som har fått en kreftdiagnose likevel er i stand til å oppnå viktige livsmål, også etter sykdom og behandling, understreker Syse.
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.
Arbeidsmiljøkongressen har røtter tilbake til 40-tallet og blir i år arrangert fysisk for 50. gang. Kongressen er en viktig møteplass for alle som er opptatt av helse, miljø og sikkerhet. Hold av 22.-23. oktober!
Takk til alle deltakere, foredragsholdere og utstillere på Arbeidsmiljødagene! Vi håper dagene var både nyttige og hyggelige, og at du som deltok tar deg tid til å gi oss tilbakemelding når du mottar spørreundersøkelsen. Her er presentasjonene fra dagene.