Kortere arbeidstid samme helse

Tekst: Morten Dahl (2000)

Kortere arbeidstid fører ikke til økt sysselsetting og heller ikke til bedre helse. Det hevder forskere ved Arbetslivsinstitutet i Sverige.

Som i Norge er svenskene opptatt av kortere arbeidstid. Både for å bedre sysselsettingen og få ned sykefraværet. Men forskningen fra vårt naboland er ikke oppløftende. For de fleste yrkesgrupper er det ingen positive helseeffekter på kort sikt. Og der kortere arbeidstid har vært gjennomført, har ikke sysselsettingen økt.

Sveriges største arbeidsforskningsinstitutt har på oppdrag fra Næringsdepartementet satt ned ei politisk arbeidsgruppe som skal se nærmere på konsekvensene av kortere arbeidstid.

En arbeidstidsforkortelse med lønnskompensasjon vil medføre store kostnader både for den private og den offentlige sektoren. En slik forkortelse vil ikke være selvfinansierende, og dermed blir finansieringen et politisk spørsmål.

Ikke økt likestilling

Sett fra et likestillingssynspunkt er det lite som tyder på at kortere arbeidstid vil få store konsekvenser. Tidligere undersøkelser i Sverige har vist at menn tar seg like mye av hjemmearbeidet uansett om kvinnene jobber hel- eller deltid. Hvis alle får kortere arbeidstid,  vil likestillingen på hjemmefronten likevel ikke øke. Derimot finnes det resultater som viser at kvinner som øker sin arbeidstid gjør mindre i hjemmet.

Det eneste positive ved arbeidstidsforkortelsen er at yrkesgrupper med høy arbeidsbelastning og ensformige arbeidsoppgaver får en forbedret helse. I en annen rapport er konklusjonen: Kortere arbeidstid fører til økt press på arbeidstakerne.

• Et godt arbeidsmiljø er det som derimot gir bedre helse. I stedet for kortere arbeidstid, bør debatten handle om hvordan organisasjonen av arbeidet og arbeidshelse går hånd i hånd, sier generaldirektør Inger Ohlsson.