Tekst: Paul Norberg (2008)
Vi vet ennå ikke hvordan finanskrisen vil slå ut på sysselsetting og sykefravær. Mye tyder på at arbeidsløsheten vil øke en del i tiden som kommer. Men norsk arbeidsliv har nå i mange år vært kjennetegnet av høy sysselsetting, lav arbeidsløshet og gode konjunkturer.
Erfaringer med tidligere perioder med stramt arbeidsmarked har vært økning i sykefraværet. Det henger naturlig nok sammen med at også flere med ulike sykdomsplager og nedsatt arbeidsevne kommer ut i arbeidslivet. Norge har i tillegg en høy grad av kvinner i arbeid, og når tilretteleggingen er for dårlig for eksempel ved graviditet, er det mange som blir sykmeldt tidlig i svangerskapet. På tross av dette har det vært overraskende liten økning i sykefraværet.
Faktum er at det kvartalsvise sykefraværet i Norge gikk opp marginalt fra 6,5 til 6,8 prosent fra 2. kvartal 2007 til 2. kvartal 2008 (kilde: Statistisk sentralbyrå). NHO-direktør Sigrun Vågeng kommenterer utviklingen slik:
- Til tross for et stramt arbeidsmarked har sykefraværet vært uendret siden 2006. Det viser tallene når vi ser på utviklingen gjennom alle kvartalene.
Hun mener at økningen i sykefraværet må ses i sammenheng med at veksten i sysselsettingen har vært stor og arbeidsledigheten er meget lav.
- Det er grunn til å være fornøyd når utviklingen i fraværet nå er noenlunde konstant, understreker Sigrun Vågeng.
Dette er en fornuftig betraktning.
Desto verre blir det når forvirring, unøyaktigheter og kunnskapsløshet noen ganger tyter fram i avisspaltene når sykefraværet skal omtales. Jeg skal ikke forsøke å analysere årsakene til mange av raritetene, men skal heller ta tak i en kronikk i Adresseavisa 30. september i år. Her skriver Svein Myhr, daglig leder i trønderselskapet Frisknett AS, at det er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt sykefraværsoppfølging er ute av kontroll. Hans påstand er at jo mer fokus vi har på sykefraværet, desto høyere blir det.
Kronikken viser at Svein Myhr har fått med seg at det er høy sysselsetting, og at mange bedrifter har problemer med å skaffe nok arbeidskraft. Men han evner ikke å se at det kun har vært en marginal økning av sykefraværet i de siste årene, på tross av den høye sysselsettingen. Og han vil helst legge skylden på arbeidstakere og politikere i sin analyse. Han skriver blant annet: Det finnes mange som ikke er sykmeldt, som har like store plager som dem som velger (min utheving, red.) sykefravær.
Svein Myhrs løsning er personorientert:
Arbeidslivet trenger fagekspertise som kan utvikle program for langtidsfriske medarbeidere og styrking av helsefremmende arbeidsmiljøer, der medarbeiderne trener robusthet og omstillingsevne.
Salige Henrik Ibsen skrev en gang: "Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet tidt originalest".
I følge arbeidslivsforsker Holger Ursin ved Universitetet i Bergen har 90 prosent av arbeidstakerne i gjennomsnitt bare en dags fravær i året, mens 10 prosent er borte nesten 50 dager. Blant disse 10 prosentene finner vi folk som er rammet av alvorlige sykdommer som kreft, kroniske lidelser, mange som har psykiske problemer på grunn av vanskelige livssituasjoner osv.
Det er ytterst viktig å fortsatt jobbe hardt for å forbedre arbeidsforholdene på arbeidsplassene. At mer fokus på sykefraværet fører til at det blir høyere, er utvilsomt et heller originalt utgangspunkt.
